Lærernes arbeidstid

• Geir Evensen er hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Porsgrunn

Hvis lærernes arbeidsår skal fordeles over flere uker så vil det være en del av arbeidet som må legges til de ukene hvor elevene har ferie og ikke er på skolen.

Det arbeidet som legges til disse ukene kan kun være arbeid som ikke krever samspill med elevene og som er uavhengig av elevenes ukentlige utvikling. Dette kan f.eks være årsplanlegging, og faglig oppdatering.

De mest tidkrevende delene av en lærers arbeidsår kan ikke tas bort fra de ukene hvor elevene er tilstede.

Blir likevel resultatet av arbeidstidsforhandlingene at lærerne må spre arbeidsåret over flere uker så er det to alternativer:

1. Det meste av vurdering for læringsarbeidet må tas bort. (Undervisningsplanlegging av ukeplaner og enkeltimene kan ikke tas bort – da blir det lite kvalitet over undervisningen.
2. Vurderingsarbeidet kan ikke tas bort uten at kvaliteten på opplæringen blir i strid med opplæringslova. Da må den tida som går ut over en «normalarbeidstidsuke» godgjøres som overtid. Den betales fullt ut – eller man avspaserer time for time og får utbetalt overtidsgodtgjøringa.

Vil ikke det bli for dyrt for kommunene, og dyrere enn lærerne er i dag?

Det kan virke som om KS (og redaktøren i PD, les kommentar på pd.no her) ikke helt forstår hva tid til for- og etterarbeid innebærer, og derfor tenker de at det vil være greit at de jobber når elevene har ferie. Det er synd at det skal være så vanskelig å bli hørt når vi lærere prøver å formidle at vi faktisk fyller arbeidsåret vårt - og vel så det.

Vi har et godfungerende skolesystem hvor alle barn har rett på plass i nærskolen. Vi har et lærerkorps som jobber under tidvis svært vanskelige forhold både når det gjelder bygg, utstyr og voksendekning. Vi har mange «varianter» av foreldre å forholde oss til.

Kan det være at vi som står i jobben daglig vet best hvordan den må organiseres for at det skal fungere?

Noen begrepsforklaringer:

SYKEFRAVÆR

Skoler er den delen av offentlig virksomhet med lavest sykefravær

UNDERVISNING

Tavleundervisning er den delen av undervisningen som krever minst forarbeid fra lærer.

Opplæring som består av arbeidsoppgaver som elevene skal utføre – og etterfølgende lekser som elevene skal kunne klare krever tilpassede opplegg i forhold til de enkelte elevenes muligheter (evner og anlegg).

Denne undervisningen krever mye forarbeid for å få til de nødvendige tilretteleggingene både når det gjelder hvem som kan/skal jobbe med hvem – fysisk plassering i klasserommet – nødvendige hjelpemidler og klargjøring av disse – oppgaver/arbeidsoppdrag som er innenfor det den enkelte elev har mulighet til å gjennomføre og lære noe av. En elevgruppe på ca 25 elever har gjerne flere forskjellige arbeids- og lekseplaner.

Timer med flere voksne tilstede må planlegges i forhold til bruk av de voksne – timer hvor lærer er alene med elevene må planlegges i forhold til hva som kan gjøres i felleskap av alle og hva som må individuelt tilrettelegges for at alle elevene skal ha utbytte av opplæringen.

ANNEN BUNDEN TID

Lærernes tilstedeværelse på skolen er delt i undervisning og annen bunden tid. Tid på skolen utenom undervisningen er ca 10-13 timer i uka.

Denne tiden brukes til inspeksjon i friminutt, tilstedeværelse med elever i spisetid, klargjøring av rom og utstyr, samarbeid med kollegaer, møtevirksomhet rundt enkeltelever, faglig kursing og oppdatering, personalmøter, foreldresamtaler, elevsamtaler m.m. Noe tid kan også brukes til for- og etterarbeid, men dette varierer fra uke til uke og fra skole til skole.

Det er også denne tiden som brukes når lærere er vikarer i enkelttimer.

PLANLEGGING AV UNDERVISNING (FORARBEID)

1. Undervisningen/opplæringen planlegges i grove trekk i årsplaner for faget. Dette arbeidet kan gjøres før elevene starter skoleåret og endringer av disse planene kan gjøres underveis i arbeidsåret.

2. Planlegging av elevenes arbeidsuke(r) er en mer detaljert planlegging av de enkelte timene skal inneholde og hvilket arbeid hver elev skal gjøre (på skolen og hjemme)

3. Planlegging av den enkelte timen er detaljarbeidet hvor lærer er avhengig av hvor langt elevene kom i forrige time for å vite hvor man skal starte undervisningen i neste time. 

De to sistnevnte er de absolutt mest tidkrevende delene av planarbeidet og må gjøres underveis i arbeidsåret. Her er lærer helt avhengig av kjennskap til klasser og enkeltelever og må ta utgangspunkt i der elevene «er» for å hjelpe dem videre i sin læring og utvikling.

VURDERING AV ELEVENES ARBEID

Vi forholder oss til to typer vurdering: Vurdering av læring og vurdering for læring.

Vurdering av læring er sluttvurderingen (karakteren), oppsummeringen av resultatet av elevens læring.

Vurdering for læring er underveisvurdering, den vurderingen som gjøres i løpet av arbeidsåret for å hjelpe eleven videre i arbeidet.

Underveisvurdering/vurdering for læring er vi forplikta til å holde på med – kontinuerlig og for at denne vurderingen skal være hensiktsmessig må den gis fortløpende. Det må være kort tid fra elevene har levert et arbeid til de får tilbakemelding om arbeidet – og ofte vil tilbakemeldinger gis underveis i arbeidet til eleven slik at de kan forbedre det underveis i prosessen.

Dette tar tid og denne tiden må brukes hver uke og kan ikke legges til de ukene hvor elevene ikke er tilstede.

FORELDRESAMARBEID

Underveis i arbeidsåret har lærere mange samtaler av forskjellig art med foreldre og andre samarbeidspartnere rundt enkeltbarn.

Foreldresamarbeidet må foregå underveis i skoleåret slik at nødvendige justeringer/korrigeringer kan foretas mens de fremdeles er aktuelle.