Læreren betyr mer for innvandrerbarn

Under Film fra Sør vises den franske dokumentarfilmen «School of Babel».  Den skal snart settes opp som ordinær kinofilm.

Den franske regissøren Julie Bertuccellis dokumentarfilm handler om ett år i livet til elevene i en parisisk mottaksklasse. Klassen består av innvandrerbarn i alderen 11 til 15 år. De kommer fra alle verdens hjørner og alle samfunnslag.

Betydningen av en god relasjon mellom lærer og elev er et hovedtema i filmen.

Læreren som støttespiller

Skolen, La Grange aux Belles, ligger i det nordlige Paris. Her får barna intensiv språkopplæring for senere å kunne gå inn i ordinære klasser.

Lærer Brigitte Cervoni, er en varm og oppmuntrende pedagog. Samtidig stiller hun høye faglige krav til hver enkelt av sine elever.

Cervoni blir raskt til en viktig støttespiller i de nyankomne innvandrerbarnas liv. Mange er flyktninger med en problematisk familiebakgrunn.  Flere har store utfordringer både språklig, faglig og psykososialt. Andre klarer seg bedre, både hjemme og på skolen.

Cervoni legger stor vekt på å ha ett tett samarbeid med elevenes foresatte. Gjennom filmen er vi vitne til flere av foreldresamtalene.

Forvandles i mottaksklassen

Filmen handler blant annet om Rama fra Senegal som ble mishandlet av farens familie og som forsøker å finne seg til rette sosialt med god støtte fra lærer Cervoni.

Xin fra Kina har ikke sett moren sin på ti år. Hun er en trist og stille jente som sliter med det franske språket. Men i løpet av året i mottaksklassen forvandles hun til en aktiv deltaker både i timene og blant klassekameratene.

De andre elevene i mottaksklassen kommer fra Serbia, Venezuela, Irland, Guinea, Ukraina, Libya og en rekke andre land.

I filmen er det ingen fortellerstemme. Kameraet går tett på og på den måten får vi være med på elevenes emosjonelle oppturer og nedturer i løpet av skoleåret.

Ulike behov i mottaksklassene

Etter filmen ble det arrangert en paneldebatt om innvandrerelevers situasjon i Osloskolen. Med i debatten var skoleforsker Vibeke Opheim fra NIFU, rektor ved Haugerud ungdomsskole, Trond Nilsen og Yassine Arakia, yrkesfaglærer på Bjørnholt videregående skole og Høyrepolitiker i Oslo bystyre. Debatten ble ledet av lektor og samfunnsdebattant Liv Guneriussen.

Rektor Trond Nilsen ved Haugerud ungdomsskole åpnet med å fortelle litt om hvordan mottaksklassene fungerer i Osloskolen.

- Nyankomne elever på 1. og 2. trinn går rett inn i ordinære klasser uten å være innom mottaksklasse først. Men elever på 3. til 7. trinn går inn i mottaksklasse vanligvis i 10 måneder. Det samme gjelder for eldre elever. Har eleven behov for å være i mottaksklasse i mer enn ett år, kan de få forlenget oppholdet i opp til 20 måneder. Hvor mange år eleven har gått på skole i hjemlandet og hvor godt eleven klarer seg faglig og sosialt i den norske skolen er forhold som spiller inn når lengden på oppholdet i mottaksklasse skal vurderes, forklarte Nilsen.

Tar alle elever i hånden

Akkurat som i filmen, er en god relasjon mellom lærer og elev, det som rektor Trond Nilsen trekker fram som en viktig faktor for å lykkes i integreringsarbeidet.

- Vi mener det er har stor betydning at elevene møtes på samme måte av alle lærerne på skolen. Derfor har vi lagt opp til mye systematikk, sa Nilsen og gikk over til noen eksempler:

- På vår skole møter alle lærerne hver elev med å ta dem i hånden. Vi legger vekt på at hver elev skal bli sett og møtes med respekt. Et tett samarbeid med alle foresatte blir også vektlagt, sa han.

- På Haugerud får alle foreldre tre positive tilbakemeldinger om sitt barn på sms hver dag, sa Nilsen.

Læringsmiljøet betyr mer for innvandrere

Forsker i NIFU, Vibeke Opheim, sa at foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for hvordan de nyankomne innvandrerne klarer seg i den norske skolen, spesielt på det faglige nivået. Det blir bekreftet i stadig nye forskningsrapporter.

Samtidig mener hun at trivsel også har betydning for læringen. Hun ser på elevundersøkelsen som et godt grunnlagsmateriale for å kunne jobbe med det psykososiale miljøet på skolene.

- Læringsmiljøet ser ut til å ha større betydning for innvandrerbarn enn for andre barn, sa hun.

Opheim sa også at det ser ut til at innvandrerbarn ofte er mer motiverte for skolearbeidet enn norske barn. På motivasjon for skolearbeidet skårer norske barn lavere enn innvandrerbarn, sa hun.

Trenger gode forbilder

Høyrepolitiker i Oslo bystyre, Yassine Arakia, sa at lærere bør bli flinkere til å ta direkte kontakt med innvandrerforeldre i stedet for å klage over at de ikke stiller på foreldremøter. Ofte får man oppklart mange misforståelser gjennom dirkete kontakt, sa han.

Arakia mener dessuten at gode forbilder har stor betydning for innvandrerungdommer. At innvandrere nå finnes i stadig flere yrkesgrupper er en motivasjonsfaktor for å ta utdanning, sier han.