Kvinnene blir pensjonstaperne

Pensjonskommisjonens innstilling blir lagt fram tirsdag 13. januar etter flere utsettelser. Det er så godt som sikkert at den pensjonsreformen som trolig blir vedtatt i inneværende stortingsperiode, vil skille seg fra innstillingen på mange punkter. Her skal mange interesser forsvares.
 
Begrunnelsen for å forlate den folketrygdordningen vi fikk i 1967, er at den blir for kostbar for framtidens samfunn og skattebetalere. Det blir færre og færre skattebetalere i forhold til flere og flere pensjonister som lever lenger og lenger. Mange blir dessuten pensjonister før de når den alminnelige pensjonsalderen på 67 år.
 
Da folketrygden ble innført, var det fire yrkesaktive per pensjonist, i 2050 er det ventet å være knapt to yrkesaktive per pensjonist. I 2002 var antallet alderspensjonister i alderen 67-79 år 408.000 personer, i 2040 ventes antallet å være 752.000. Antallet personer i alderen 80-89 år ventes å stige fra 175.000 til 337.000, og antallet personer eldre enn 89 ventes å stige fra 27.000 i 2002 til 88.000 i 2040, ifølge tall fra Sparebankforeningen.
 
Fordel å arbeide lenge
Pensjonskommisjonen vil at arbeidstakere som står i jobb til de er 67, eller kanskje til og med 70, skal belønnes med forholdsvis gunstigere pensjon enn det de får i dag. Folk som vil gå av ved for eksempel 62, skal komme desto ugunstigere ut.
 
I dag går ca. 6 prosent av bruttonasjonalproduktet (bnp) til alderspensjoner, i 2050 vil alderspensjonene kreve 14-15 prosent av bnp, ifølge pensjonskommisjonens leder Sigbjørn Johnsen på et seminar i regi av Den Norske Fagpresses Forening i begynnelsen av desember. Johnsen er fylkesmann i Hedmark og tidligere finansminister i en Arbeiderparti-regjering.
 
En "modernisering"
Kommisjonen har arbeidet med to mulige modeller. Den ene kalles "den moderniserte folketrygden", et begrep som trolig de fleste av partiene på Stortinget stiller seg bak, den andre er Fremskrittspartiets modell, en flat folketrygd med lik utbetaling til alle uavhengig av inntekt som yrkesaktiv. Frps modell kan kanskje sammenlignes med den gamle alderstrygden fra før innføringen av dagens folketrygd. 
 
"Den moderniserte folketrygden" er en modell tydelig inspirert av det nye svenske pensjonssystemet, ifølge Sigurd Bjørnestad og Kalle Seip, foredragsholdere på Fagpressens seminar. Bjørnestad er tidligere finansdepartementsbyråkrat som nå er økonomijournalist i Aftenposten, Seip er assisterende direktør i Sparebankforeningen og medlem av pensjonskommisjonens råd, et rådgivende organ for kommisjonen.
 
Pensjonistenes risiko
Ifølge Seip får ikke svenske pensjonister etter den nye ordningen noen inntektsutvikling, pensjonene blir justert i henhold til konsumprisindeksen og ingenting mer. Ifølge Seip er dessuten mye av risikoen for pensjonenes utvikling blitt lagt over på pensjonistene selv, som en følge av utregningsmetoden. I hvilken grad en framtidig ny norsk løsning blir lik den svenske løsningen er det for tidlig å si noe om.
 
Kommisjonen vil med en modernisert folketrygd fjerne den såkalte besteårsregelen og i stedet innføre en alleårsregel. Besteårsregelen innebærer at en person med full opptjeningstid (ideelt sett 40 år) får sin alderspensjon beregnet ut fra de 20 beste inntektsårene. Alleårsregelen innebærer at alle opptjeningsår teller, ikke bare de beste.
 
Til ulempe for kvinnene
Per Gunnar Olsen, førstesekretær i Landsorganisasjonen og i likhet med Seip rådsmedlem, sa på Fagpressens seminar at han ikke er i tvil om at kvinnene vil tape på alleårsregelen. Årsaken er selvsagt den alminnelige arbeidsdelingen i det norske samfunn, der kvinnene er hjemme med barn, og der kvinnene i langt større grad enn menn befinner seg i deltidsstillinger og i lavtlønnsyrker, samt i bransjer uten tjenestepensjoner. Seip ordlegger seg annerledes enn Olsen, han sier at dagens folketrygdordning er forholdsvis gunstig for kvinnene.
 
Dette mener nok Johnsen også, men han foretrekker å overføre problemet til partene i arbeidslivet. Han sier: - Kampen for likelønn er et tariffspørsmål.
 
LO og AFP
Olsen er opptatt av kommisjonens fokusering på avtalefestet pensjon (AFP). Han distanserer seg kraftig fra en populæroppfatning av AFPere som en gjeng spanskekystbosatte, kjernesunne golfspillere: - Det store flertallet av AFP-mottakere er folk som trenger det.
 
Olsen ser på AFP-ordningen som et mer verdig alternativ til uføretrygding, gavepensjoner og lignende. Han sier seg forundret over at kommisjonen ikke heller konsentrerer seg mer om uførepensjonistene og om hva som kan gjøres for å tilrettelegge arbeidsoppgaver slik at færre havner på uføretrygd. Ifølge Seip er det rundt 400.000 uførepensjonister i dag.  
 
De fleste arbeidstakere kan se fram mot en tjeneste- eller foretakspensjon i tillegg til folketrygden når den tid kommer. Nesten én million arbeidstakere i privat sektor vil likevel ha kun folketrygdens alderspensjon å leve av. Kommisjonen går imot å innføre en obligatorisk tjenestepensjon av hensyn til bedriftenes betalingsevne. Olsen sier at rådet vil ha obligatorisk tjenestepensjon, men uten å si noe om nivået på innbetalingene. LOs syn er at litt kan være bedre enn ingenting.