Vi må tilbake til Trond Giskes tid som utdanningsminister i årene 2000–2001 siden forrige gang en statsråd fra Arbeiderpartiet hadde styring med forskning og høyere utdanning, herunder lærerutdanninga. Siden det ble en egen ministerpost for forskning og høyere utdanning i 2007, for øvrig med den nyutnevnte statsrådens tante Tora Aasland som den første, har SV, Venstre og Senterpartiet sittet ved roret i denne delen av Kunnskapsdepartementet.

Rett etter at hun hadde fått nøkkelkortet i hånda 4. februar, sa Sigrun Aasland at det vil merkes at Arbeiderpartiet nå skal styre utdannings- og forskningspolitikken. Hun trakk blant anna fram at alle skal ha tilgang på utdanning og kompetanse gjennom hele livet. Hun la også vekt på at kunnskap og vitenskap må ligge til grunn for politiske beslutninger. Det er et utsagn som for ikke så mange år siden ville framstått som en banalitet, men som i dag faktisk er et viktig budskap i en verden der løgnen og galskapen tar større plass for hver dag som går.

Neppe stor kursendring

Men hva dette vil si for lærerutdanningene at en ny minister fra et anna parti enn forgjengeren nå sitter ved roret, er foreløpig uklart. Trolig vil endringene ikke bli særlig store. Regjeringa skal i hovedsak styre videre på Hurdalsplattformen, selv om den andre avtaleparten, Senterpartiet, nå har sagt takk for seg.

Og selv om det er Senterpartiet som har styrt denne delen av Kunnskapsdepartementet med et vekslende persongalleri av statsråder, er det regjeringen Støre som samla har avgitt stortingsmeldinger og dermed gått god for politikken også på dette området. Dette i seg selv setter grenser for hvor mye regjeringa kan hive om på politikken innen forskning og høyere utdanning.

Krav om bedre praksisopplæring

Et statsrådsskifte er imidlertid en god anledning for alle som står rundt til å fremme sine kampsaker, gamle eller nye. For Lærerstudentene har den varierende kvaliteten på praksisundervisninga vært en gjenganger, forståelig nok. Tilbudet blir altfor avhengig av lokale forhold ved utdanningsinstitusjonene og skolene der studentene har praksis, og av samarbeidet dem imellom. Lærerstudentenes leder Kaspara Halkjelsvik tar til orde for at utdanningsinstitusjonene skal få et øremerket tilskudd til praksisopplæringa.

I dag må lærestedene prioritere i stadig trangere budsjetter. Resultatet blir betydelige forskjeller i kvaliteten på praksisopplæringa, som igjen gjør at lærerstudentene i altfor varierende grad blir rusta for det som venter dem den dagen de står i klasserommet. Departementet er i gang med en viktig gjennomgang av hvordan høyere utdanning finansieres, og dette statsrådsskiftet vil forhåpentlig ikke forsinke dette arbeidet unødig. Det er i hvert fall all grunn for den nye statsråden å lytte til lærerstudentenes ønsker og argumenter for at kvaliteten på lærerutdanninga skal være like god, uansett hvor i landet man studerer.

I 2019 hadde 14 122 søkere en lærerutdanning som førstevalg. I fjor var det bare 8235. Det er ikke den eneste, men kvaliteten på lærerutdanningene er utvilsomt en av faktorene som påvirker som søker seg dit.

En viktig oppgave for Sigrun Aasland framover blir derfor å legge til rette for at lærerutdanningene blir bedre til å forberede studentene på det som venter dem i skolene og barnehagene. Det krever både et godt samarbeid med praksisfeltet, samtidig som undervisningen studentene får, må være basert på oppdatert forskning innenfor pedagogikk og didaktikk.

Måtte kjærligheten vare

Under nøkkeloverrekkelsen i Kunnskapsdepartementet erklærte Sigrun Aasland at hun har et kjærlighetsforhold til utdanningssektoren. Det er i hvert fall et godt utgangspunkt. I årene 1999–2000 var hun leder i Norsk Studentunion, og hun har selv mastergrad i økonomi og internasjonale relasjoner. Men et kjærlighetsforhold kan gå både i bølger og ta uventede retninger, ikke minst om relasjonen får en viss varighet.

I lang tid nå har det for mange vært like sikkert at som løvet faller til høsten, vil regjeringen også falle. Det har også meningsmålingene entydig pekt mot i flere år. Men i kjølvannet av utnevnelsene av nye Ap-statsråder fløy partiets oppslutning i taket. InFacts måling for Nettavisen ga Ap en oppslutning på 30,7 prosent.

Med all respekt må man nok slå fast at det bare i begrensa grad kan ha vært utnevnelsen av den nye ministeren for forskning og høyere utdanning som forårsaka dette historiske bykset på 12,3 prosentpoeng fra forrige måling. Men det har uansett gjort at det nå i hvert fall er en viss sannsynlighet for at Sigrun Aaslands tid i statsrådsstolen kan bli lengre enn et intermesso på noen måneder.

I så fall vil hun få en atskillig bedre mulighet til å sette spor etter seg i politikken for forskning og utdanning. Så får vi se om kjærligheten hennes til sektoren tåler både budsjettprosesser og andre potensielle stridsspørsmål som kan sette relasjonen på prøve.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.