Transkjønnede elever kan føle på en usikkerhet når de skal velge toalett og garderobe
Debatt: For elever som bryter med normer for kjønn kan det å finne riktig garderobe oppleves som utfordrende og vanskelig.
Dagens Norge, og store deler av verden, er i stadig endring i retning av å bli mer aksepterende overfor kjønnsmangfold. Et økende antall mennesker føler seg komfortable med å være åpen om sin kjønnsidentitet, og flere identifiserer seg ikke lenger utelukkende som gutt eller jente, og noen velger å bytte kjønn.
I samfunnet skal det legges til rette for inkludering og mangfold, men det kan være utfordringer hvis garderobe- og toalettordninger på skoler og andre offentlige steder ikke er tilrettelagt for alle.
Som kommende kroppsøvingslærere ønsker vi å belyse disse utfordringene for å bidra til et mer inkluderende skolemiljø hvor ingen er usikre på sin plass i garderoben og i fellesskapet.
Inkluderende garderober og toaletter
Samtlige skoler har atskilte garderober og toaletter for jenter og gutter. I arbeidsplassloven §3-7 om toaletter står det at en arbeidsplass skal ha passende antall toaletter og det skal være atskilte toaletter for kvinner og menn.
Dette er vanlig praksis på de fleste skoler, både for de ansatte og for elevene. I opplæringsloven står det at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Men fremmer egentlig adskilte toaletter og garderober inkludering og trivsel for alle?
Elever som er transkjønnede, kan føle på en usikkerhet når det kommer til hvilken garderobe og hvilket toalett de skal benytte seg av.
Ifølge Det Norske Akademis ordbok er ordet «transkjønnet» betegnelsen på en psykologisk, sosial og personlighetsmessig tilstand, hvor en person opplever at de tilhører det kjønnet som er motsatt av sitt biologiske kjønn. Dette betyr at en person kan oppleve å være født i feil kropp.
En elev kan føle seg som en jente, men ha kroppsdeler som tilsvarer det motsatte kjønn. Har hen da rett til å gå i jentegarderoben og benytte seg av jentetoalettet? I masteroppgaven «Be weird, be gay, that's the way» av Litlere, kommer det frem at transkjønnede elever opplever garderobesituasjonen som utfordrende, og at det ofte er for få toaletter på skolen som er kjønnsnøytrale, og føles trygge for dem.
Kan skolen skape et mer inkluderende miljø som ivaretar alle elevers behov og identiteter?
Blir ulike garderobeløsninger uansett feil for noen?
På flere skoler er det slik at en blir satt i garderobe med elever som har det samme juridiske kjønn. For en elev vil det være betydningsfullt å kunne benytte seg av den garderoben som samsvarer med deres kjønnsidentitet, uavhengig av hvilket juridisk kjønn de har.
Samtidig er det viktig å anerkjenne at ulike ordninger også kan skape utfordringer og usikkerhet blant andre elever, som kanskje ikke føler seg like komfortable med situasjonen.
NRK har tidligere belyst tilfeller hvor transkvinner har møtt motstand og blitt konfrontert når de har benyttet damegarderobe, særlig hvis de fortsatt har mannlige kjønnsorganer. Slike situasjoner peker på et behov for bedre tilrettelegging og forståelse i garderobekulturen, slik at alle kan føle seg trygge.
Som fremtidens kroppsøvingslærere stiller vi oss spørsmål om det er mulig å finne en løsning som skaper trygghet og inkludering for transkjønnede elever, uten at det går på bekostning av andre elever?
Hva kan skoler gjøre - Råd fra Foreningen Fri?
Skoleledere og lærere bør ta initiativ til å gjennomgå og oppdatere skolens retningslinjer og praksis med fokus på kjønnsinkludering. De kan også involvere elever i prosessen for å forstå elevenes behov bedre. På nettsiden til Foreningen Fri, en forening for kjønns- og seksualitetsmangfold, kommer det frem forslag til hvordan skoler kan gjøre garderober og toaletter mer inkluderende.
For mange kan det virke som en god løsning å tilby transkjønnede elever en helt egen garderobe. Men dette er ofte upraktisk, da de fleste skoler ikke har kapasitet til å bygge en ekstra garderobe utenom de allerede eksisterende jente- og guttegarderobene. En vanlig løsning har derfor vært å la disse elevene benytte seg av lærergarderoben eller et handicap-toalett.
Garderoben er imidlertid ikke kun et sted for å skifte klær, på skoler foregår det også sosiale interaksjoner og relasjonsbygging, noe de som plasseres i isolerte enmannsgarderober eller handicap-toaletter, går glipp av.
Transkjønnede elever kan muligens være sårbare med tanke på at de skiller seg ut fra kjønnsnormene, og det at de mister den sosiale arenaen i garderoben kan oppleves ekskluderende, være uheldig og ikke bra for trivsel og opplevelse av et fellesskap.
Foreningen Fri har også et forslag om å installere lettvegger og dusjforheng i garderobene for slik å skape et rom der alle elever, uansett kroppsfasong eller kjønnsidentitet, kan føle seg trygge. Dette handler ikke bare om hensynet til transkjønnet elever, men også andre elevgrupper.
I media blir ulike kropper idealisert og favorisert, noe som resulterer i kroppspress og usikkerhet blant mange unge. Mange elever unngår å dusje etter kroppsøvingstimene, rett og slett fordi de føler på en usikkerhet rundt kroppen sin.
Denne usikkerheten kan også påvirke deltakelsen i selve kroppsøvingsundervisningen; hvis man ikke vil bli svett fordi man ikke vil dusje, er det vanskelig å delta aktivt i timene.
Toalett- og garderobeløsninger - et steg i riktig retning
For å møte fremtidens krav om toleranse og inkludering, samt ivareta opplæringslovens bestemmelser om et trygt og godt skolemiljø, er det viktig at skolen tilpasser seg vårt stadig mer mangfoldige samfunn.
Gjennom å innføre løsninger og gjennomføre ulike tilpasninger, kan vi sammen arbeide for å redusere barrierer som i dag kan begrense enkelte elevers muligheter for å benytte toaletter og garderober. Vi har alle et ansvar for å sikre at neste generasjon vokser opp i en verden der ingen behøver å tvile på om det finnes en garderobe for dem, og et inkluderende fellesskap.