Kittelsen hedret med bok

Boken har de skrevet i samarbeid med Mette Tveiten, daglig leder for Kittelsens kunstnerhjem.

Også et eget frimerke lanseres ble lansert i går. Den 3. juni åpner en kunstutstilling på Lauvlia. Prinsesse Märtha Louise deltar på åpningen hvor hun skal lese eventyr

.

”Kittelsen er Norges sinteste mann”, hevdet nabo og kunstnervenn Christian Skredsvig.

– Det gjaldt å ikke treffe ham på en dårlig dag, sier forfatter Einar Økland.

– Hva har gjort ham til en tegner for barn?

– Først og fremst fordi han illustrerte eventyr og senere lesebøker for barn. Han var sterkt knyttet til naturen. Trollene hans er gjerne trær eller fjell som får ansikter og liv. Kittelsen likte best å arbeide på papir enten med tegning eller akvareller. Han skrev også mange dikt og historier, sier Kofoed til Utdanning.

– Noen av motivene hans er sterke og skremmende?

– Ja, faktisk så sterke at han av og til fikk illustrasjonene sine i retur med beskjed om at de ville være for skremmende for barn, sier Kofoed.

Økland har i mange år hatt Kittelsen som ”hobby”, og har sammen med Holger Kofoed skrevet bok om Kittelsen før. Den nye boka har fått tittelen ”Th. Kittelsen – fra Lauvlia til våre hjerter”. Boken er kun trykket i 2000 eksemplarer og gis ut av Kittelsens kunstnerhjem.

Fattigdom og nød

Kittelsens liv var preget av fattigdom, sykdom og nød. Han var ofte melankolsk og innadvent og hans voldsomme temperament var beryktet, forteller Økland.

Koefoed og Økland, mener konen Inga Kristine Dahl hadde en særlig god innvirkning på ham. Paret var like forelsket gjennom hele livet. Det vises blant annet gjennom de brev Kittelsen skrev til sin kone. Sammen fikk de ni barn.

Kittelsen ble født i Kragerø 27. april 1857. Kunstutdannelsen tok han i København, München og Norge. Etter et omflakkende liv i Utkant-Norge flytter han i 1869 til gården Sole i Eggedal med familien. I 1899 finner han en tomt i Sigdal og bygger for første gang sitt eget hus; Lauvlia. Her bor han inntil han blir tvunget til å selge huset 1909.

– Sykdom, fortvilelse og nød driver familien ut av deres hjem, Lauvlia, forklarer Kofoed.

Selv skriver Kittelsen: ”Ærlig talt sovner jeg hver Nat med fortvilede Tanker og vaagner hver Morgen med dem. Et mer trægt og ækkelt Folk at arbeide for og imellem en Normændene findes vel neppe Magen til. Jeg er saa lei av den forbandede Fattigdommen Deres, at jeg synes mest den ligner disse Dyngene som Bønderne her oppe pleier at ha lige ved Husdøren sin. Jeg modtog igaar Trudselbrev (det største) som bare gir meg en Maaneds Tid, da brister det. Jeg har saa ondt for at gjøre mig fortrolig med Tanken paa at miste vort lille Hjem, tross at hver Dag er gaaet med Frygt og Pine nu i Aarevis.”

I dag kan det være vanskelig å forstå at en kunstner av Kittelsens format ikke klarte å betjene et pantelån på 10.000 kroner. Kittelsen orket ikke være til stede da hjemmet hans ble auksjonert bort, får vi vite i boken. Etter å ha mistet Lauvlia flytter familien Kittelsen til Huseby ved Kristiania.

Kunstnerlønn i 1912

Da var Kittelsen svært syk, men han fortsatte å produsere. I 1912 ble han innvilget kunstnerlønn på 1600 kroner i året. Da fikk han råd til å kjøpe eiendommen Bråten på Jeløya ved Moss han tilbrakte sine to siste leveår. Her møtte han også kunstneren Edvard Munch.

– Det sies at Trollet på Karl Johan ble laget etter at Munch og Kittelsen hadde hatt en rangel på byen. De skal ha sitt i Munchs leilighet på Ekeberg og planlagt motivet sammen. Men om historien er sann, vet vi ikke, sier Kofoed.

– Tittelen på boka spiller på det nasjonalromantiske Nordahl Griegs ”Norge i våre hjerter”. I tillegg til natur hadde Kittelsen også et sterkt forhold til litteratur, sier Økland.

Han trekker dessuten frem at Kittelsen var blant Norges aller første karikaturtegnere. På omslaget vises en litt utflytende Peter Christen Asbjørnsen (som samlet og skrev ned sagn sammen med Jørgen Moe).

– Alle visste at Asbjørnsen var glad i mat, sier Økland.

Løvlia, som Kittelsen ble tvunget til å selge, er i dag museum som er åpent i sommerhalvåret.Her finnes blant annet ”Barnas hus” og ”Barnas sti”.