Det er problematisk at Udir ønsker å fjerne tilgangen til bortimot alle hjelpemidlene som elevene bruker på eksamen

Utdanningsdirektoratet vil sikre tilliten til skriftlig eksamen i en virkelighet der språkmodeller har endret spillereglene for hva en elevtekst er. En plan som nå er på ultrakort høring, er at elevene fra neste år skal skrive sine eksamener i en nettleser som stenger digitale hjelpemidler ute. Dette for å stenge den kunstige intelligensen ute.

Det er vi i Landslaget for norskundervisning (LNU) glade for. Vi har helt siden ChatGPT ble lansert i 2022, tatt til orde for at myndighetene må legge til rette for at utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere fortsatt kan stole på karakterene som lærerne og sensorene setter på elevers kompetanse.

I en tid der en del digitale hjelpemidler er blitt så gode at det ikke er mulig å skille mellom kompetansen til en elev og en maskin, er det fortsatt sånn at de fleste elever ikke jukser. Likevel skal vi ikke bagatellisere at en del gjør det, og at veien dit er blitt enklere med tekstgeneratorene. Det er ikke motiverende for elever som fortsatt skriver tekstene sine selv å se at klassekamerater tar snarveier som gir bedre karakterer. Det at direktoratet nå vil bidra til å sikre at det er elevens egen kompetanse som blir vist fram og honorert, i hvert fall på eksamen, vil bidra til å styrke tilliten. Det trengs.

Det vi ikke liker med dette forslaget, er at direktoratet samtidig ønsker å fjerne tilgangen til bortimot alle hjelpemidlene som elevene bruker, også egne notater og lærebøker. Dette er problematisk av minst tre grunner.

For det første er det ikke planlagt vesentlige endringer i eksamensoppgavene eller i kriteriene som oppgavene skal vurderes etter. Det står i forslaget at kandidatene skal få vurdert sine besvarelser ut fra at de ikke har hatt hjelpemidler tilgjengelig, men det tar tid å endre vaner. Det er lett å se for seg at elevene som skal gjennom dette de første gangene vil kunne bli urimelig strengt vurdert.

For det andre er det å bruke egne notater og lærebøker under skriving en arbeidsform elevene bruker underveis i opplæringa. Det er et prinsipp at elever på eksamen skal kunne kjenne igjen opplæringa de har vært med på. Direktoratet begrunner bortfallet av lærebøker med at det skal være urettferdig mot elever fra skoler som ikke har prioritert lærebøker. Det er et underlig argument. Det innebærer også en uheldig dobbeltkommunikasjon, all den tid Kunnskapsministeren stadig framsnakker papirbaserte læremidler. I stedet for å drive uklar kommunikasjon, kan myndighetene motvirke forskjeller ved å finansiere papirbaserte læremidler.

For det tredje fungerer ikke urettferdighetsargumentet over til å begrunne at elevene heller ikke får ha med seg notater fra opplæringa. Å tillate dette på eksamen kan bidra til å styrke arbeidet med studieteknikk og motivasjon for læring underveis i skoleåret. Det er mye kompetanse i å ta gode notater. Det gir kontinuerlig skrivetrening og gode rammer for å lykkes i faget. Selv for elever som på eksamensdagen kanskje ikke bruker notatene sine, kan vissheten om å kunne ha dem med, ha bidratt til å dempe stresset i forkant.

En innvending til våre argumenter kan være at elever før 2006 klarte seg fint uten hjelpemidler på eksamen, men da tar en ikke høyde for at de elevene som skal ha eksamen fra og med neste år, helt siden de startet på skolen er blitt oppfordret til å bruke det aller meste av hjelpemidler i de aller fleste vurderingssituasjoner.

I LNU håper vi at innsigelser til dette forslaget ikke blir brukt i et stormløp mot selve eksamensordningen. Hvis KI er kommet for å bli, så er nok også eksamen det. Også fordi vi fortsatt mangler sikre nettlesere i forbindelse med skrivesituasjoner som er avgjørende for standpunktkarakterene, som utgjør minst 80% av elevers vitnemål.

Direktoratet skal ha honnør for å ta eksamen på alvor. LNU ber likevel om at elevene, inntil nye læreplaner foreligger, fortsatt får ta med seg papirbaserte notater og lærebøker på eksamen.