Nasjonale prøver er upålitelige

Debatt: Hovedmålet med elevtesting må være at elevene skal lære mer.

Publisert Sist oppdatert

På Utdanningsnytt.no 16. februar 2021 bringer kunnskapsminister Guri Melby forslag om nye, tilpassede prøver i skolen. Ideen med tilpassede prøver er det eneste riktige når det gjelder vurdering for læring. Men jeg blir litt i tvil når jeg leser at et mål er at prøven skal «gi skolen informasjon om hvordan eleven har utviklet seg faglig».

Når Melby i tillegg vil beholde de nasjonale prøvene og gjentar påstanden om at de nasjonale prøvene gir «informasjon om kvaliteten på undervisningen» og at målet med dem er å «sammenlikne kunnskapsnivået», tviler jeg mer på det nye tiltaket. Tiltaket skal også være sentralt styrt og obligatorisk å gjennomføre med rapportering, noe Melby mener ikke skal gi lærerne merarbeid.

Nasjonale prøver gir minimal kunnskap om kvaliteten på undervisningen. Det er altfor mange variabler i felles prøver (kvaliteten på undervisningen, lærerne, læremidlene, metodene, testene, dagsformen, elevene) til å konkludere om kvalitet. Jeg har gjennomført en undersøkelse av 1511 elever gjennom 12 år (snitt 126 elever pr år, fire-seks klasser) hvor elevene ble vurdert med fellestester.

Les også: – De nye prøvene innføres etter anbefaling fra Udir

Tester, undervisningsinnhold, læremidler, metode og lærer var de samme, men resultatene steg og sank hvert år, og varierte også mellom klassene hvert år. Eneste innfaktor som endret seg, var elevene. Klassenes tilfeldige sammensetning var faktoren som virket inn på resultatet. Da stemmer det ikke at fellesprøver forteller om kvaliteten på undervisningen, selv om påstanden gjentas flere ganger.

Nasjonale prøver brukes til å «sammenlikne kunnskapsnivå», klasser, skoler og kommuner imellom. Slik bør de ikke brukes. De er nemlig ikke pålitelige, grunnet for mange variabler. Slik sammenlikning er til skade for de fleste klasser/ skoler/kommuner.

Vektleggingen flyttes fra læring til «hvem er best». Dessuten skaper fellestester tapere blant elevene. De hemmer læring, i stedet for å fremme læring. Vurdering som skal brukes i skolen, bør brukes for å gi bedre læring for elevene. «Vurdering for læring» er for elevene. Vurdering for forskere, aviser og politikere er «vurdering av læring».

Med dette som bakgrunn forstår jeg ikke at Melby vil beholde de nasjonale prøvene, når hun viser så stor innsikt at hun mener at tilpassede prøver er et «bedre verktøy for tilpasset opplæring» og dessuten gir elevene «en bedre opplevelse ». For det er riktig. Under forutsetning av at lærerne har kontroll over prøvene. De må ikke være obligatoriske, og resultatet må ikke rapporteres. Da forsvinner læringsmålet. Det blir viktigere å tilfredsstille forskere og politikere, enn at elevene lærer mer.

Hovedmålet med elevtesting må være at eleven skal lære mer! Da er tilpassede tester mot tilpassede mål riktig.