- Karakterbasert inntak fører til nedlegging av skoler i distriktene og segregerte skoler i byene, sier Simon Malkenes.
- Karakterbasert inntak fører til nedlegging av skoler i distriktene og segregerte skoler i byene, sier Simon Malkenes.

– Karakterbasert inntak i hele landet kan endre norsk skole for alltid

– Regjeringens beslutning om å tvinge alle fylker til å ha karakterbasert inntak, er en snikinnføring av en radikal reform midt i en pandemi, sier Simon Malkenes, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Publisert

– Høringen i Stortinget viste at alle som deltok var imot. Både KS, NHO, LO og organisasjonene til lærere, skoleledere og elever sa nei. Ingen vil ha det, sier Malkenes.

– Det er lett å tenke at skoleledere og lærere på skoler med høyt snitt gjerne vil beholde dagens modell, mens skoler som sliter med lavt snitt og mindre motiverte elever vil ha endringer. Er det sånn?

– Både Oslo-byrådets gjennomgang av ordningen med fritt skolevalg, og den ferske boken «Fra fellesskole til konkurranseskole» av skoleforskere ved NTNU, viser at dagens inntaksordning slår svært skjevt ut. «Vinnerskolene» blir fullfinansierte, har friksjonsfrie elever, og kan fremstille seg selv som plettfrie i egenreklamen. «Taperskolene» derimot havner i en stadig nedadgående spiral med underfinansiering, krevende elevmasse og et stadig mer krevende læringsmiljø, sier Malkenes.

Han mener at en konsekvens av den svært ulike skolehverdagen, blir ulik oppfatning av og forståelse av hvilke konsekvenser markedsrettingen har medført.

– Det kan selvsagt gjøre at de som tjener på ordningen vil forsvare den, sier han.

Dagen etter at Stortinget ble oppløst, 21. juni, gikk regjeringen ut med at Kunnskapsdepartementet har gjort endringer i forskriften til opplæringsloven. Endringen medfører at alle fylker må innføre karakterbasert inntak i videregående skole fra våren 2022.

Men blir det regjeringsskifte, lover de rødgrønne at fylkene selv skal få velge inntaksordning. Det er det Oslos skolebyråd, Inga Marte Thorkildsen (SV) nå håper på.

I desember 2018 satte hun ned et kommunalt utvalg som skulle utrede ny inntaksordning i hovedstaden. Byrådet har bestemt seg for å utrede tre modeller som alternativ til «fritt skolevalg». (Se faktaboks).

Inntaksutvalget

  • Det kommunale utvalget som utredet nye inntaksmodeller i Oslo, ble nedsatt i desember 2018. Utvalget besto av 14 medlemmer og ble ledet av forsker Berit Lødding NIFU. Rapporten ble levert i mars 2020.
  • Utvalget gikk igjennom norsk og internasjonal forskning på inntak og simulerte fem modeller; karaktermodellen, loddmodellen, lodd– og karaktermodellen, kvotemodellen og førstevalgsmodellen.
  • Alle de fem simulerte modellene har svakheter og utvalget anbefalte ingen av dem.
  • Ni utvalgsmedlemmer gikk inn for var en variant av karakterbasert inntak. Åtte utvalgsmedlemmer gikk inn for videre utredning av progresjonsmodellen foreslått av Stoltenberg–utvalget. Den modellen vektlegger innsats og progresjon ikke bare karakterer.
  • Byrådet jobber nå videre med to modeller som utvalget mente burde utredes grundigere: en progresjonsmodell, der man premierer progresjon innenfor ulike mestringsklasser fremfor sluttresultat, og et modifisert karakteropptak der man kan få ulike tilleggspoeng.
  • I tillegg ser de på en tredje modell, med en blanding av karakteropptak og opptak av grupper av elever med svakere karakterer.
  • Når resultatene av utredningen er klare høsten 2021, vil byrådet be om innspill. Så legges sak fram i bystyret.

Som bakgrunn for at Oslo ønsker endringer, viste byråd Thorkildsen i 2019 til at bare 63 prosent av elevene i Oslo kom inn på sitt førstevalg av videregående skole og program. Rundt 18 prosent av elevene i Oslo-skolen hadde gode nok karakterer fra ungdomsskolen til fritt å kunne velge skole.

Stortingsrepresentant og Oslo-politiker Mathilde Tybring-Gjedde (H) kaller derimot modellene som skal utredes «stigmatiserende og alarmerende».

«Frykten for de andres barn»

Hvilke videregående skoler i Oslo som har høyt og lavt snitt har holdt seg stabilt gjennom mange år. Ulike tiltak har vært testet ut, men uten at forskjellene har minsket.

Logikken har vært å sette plaster på et beinbrudd, for problemet er ikke lærerne og klasseledelsen. Problemet er et system som forsterker forskjeller, gir segregering og manglende likeverd i opplæringen. Derfor må problemet løses på systemnivå, ved å endre finansierings- og inntaksordning, mener Malkenes.

– En skjevfordeling av økonomi har vært mulig å vedta politisk, Oslo har fått til det, men når det er snakk om å bruke inntaksordningen til å endre elevsammensetningen kommer protestene. Hvorfor det?

– I svensk forskning har en kalt dette «frykten for de andres barn». Det en finner, er at middelklasseforeldre ikke ønsker å la barna sine gå på skole med «de andres barn». Derfor kommer også protestene fra det samfunnssjiktet som har barn som lykkes i systemet og som kan velge på øverste hylle. De er redde for å miste dette, og for at barna deres må gå på skoler med barn med andre bakgrunner, fra andre samfunnslag. Her er vi fort over i et terreng der øst/vest, rik/fattig, høy/lav tegner kartet og fordommer og grums blir en del av det. Dette er viktig for å forstå hvordan konsekvenser av markedsstyring i skolen også skaper grobunn for populisme i politikken, sier Malkenes.

– Men bør ikke flinke elever, de som har jobbet for å få gode karakterer, få velge først?

– Høyre har vært flinke til å lage en fortelling om en flink innvandrerjente som gjennom pliktoppfyllende og hardt skolearbeid gjør en klassereise ved å komme inn på en «vinnerskole». Fortellingen har sterk appell, men ingen snakker om guttene hun gikk i klasse med. De som ikke fikk gode karakterer, hvis de i det hele tatt fikk karakterer, de som ikke kunne velge videregående skole. Disse sårbare barna møter gjerne flere elever med manglende eller svake karakterer, elever som kan mindre enn de burde, på en skole som er underfinansiert, der det er 34 elever i klasserommet.

Malkenes legger til:

– I høyresidens argumentasjonen bor det et bestemt elevsyn, med utgangspunkt i en form for borgerlig konservativ moral. En tror at alle elever kan lykkes om de bare skjerper seg og jobber hardt nok, og en tror at om elever ikke lykkes, så er det fordi de selv har valgt å ikke skjerpe seg og jobbe hardt. Dette er å gi de mindre privilegerte ansvaret for egen ulykke. Og elever som lykkes tror gjerne at det er på grunn av deres personlige egenskaper og ikke et privilegert utgangspunkt, sier han.

Ny dansk inntaksmodell omfordeler elever

Onsdag skrev Utdanningsnytt om den nye inntaksordningen i Danmark. Ordningen, som skal gjelde i noen byer, skal sikre at skolene får elever fra ulike sosiale lag.

Malkenes mener det er interessant dersom Danmark på denne måten klarer å gjenskape heterogene klasserom.

– Men ser vi til Oslo, er det utrolig vanskelig å reversere markedsrettingen om den først er innført. Om regjeringen lykkes med å innføre «fritt skolevalg» i hele landet, kan norsk skole bli endret for alltid, sier han.

– I distriktene er det frykt for skolenedleggelser med karakterbasert inntak. Men bør ikke elever i distriktene også få lov å velge en annen skole enn nærskolen?

– Konsekvensene er ulike i by og land. Der man i byene får segregering og ulikhet, får distriktene sentralisering og skolenedleggelser. Dette er skolestrukturendringer kamuflert som barnas frie valg. Det er vanskelig å argumentere mot at barn skal få velge. Det er også hele poenget med retorikken rundt «fritt skolevalg». Men en kan snu på det og spørre; må barn bli kunder for å være skoleelever?

Malkenes hevder målet med markedsreformene er å endre samfunnet for godt.

– Sverige er et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå. Det vil kreve svært handlekraftige politikere og mye tålmodighet å gjenskape den skolen Sverige hadde rundt 1990, en skole som ble omtalt som verdens beste. Innfører vi karakterbasert inntak i hele landet med konkurranse om skoleplassene, og lar systemet få virke i 30 år, slik Sverige har gjort, da vil også vi få en videregående skole preget av segregering, manglende likeverd og ulikhet.

Fortsatt vanskelig for lærere å ytre seg

Malkenes mener at vi i tillegg må forstå hvordan en slik skolepolitikk påvirker samfunnet rundt, ikke bare bosettingsmønstre og skoleløp.

– I Sverige er det politiske landskapet nå preget av Sverigedemokraternas høyrepopulisme. Slike tendenser forsterkes når barn ikke går i sammensatte klasserom, men vokser opp og lever adskilt fra hverandre. Det kan høres dramatisk ut, men en viktig del av fellesskolens samfunnsoppdrag er å sosialisere barn inn i samfunnsfellesskapet og gjøre dem til demokratiske medborgere. En segregert skole står i veien for det.

– Arbeiderpartiet lover å arbeide for å motvirke segregering i skolen. Men er det da nok å la fylkene få velge inntaksmodell selv? Vil ikke det føre til at Oslo fortsatt har «fritt skolevalg» og A- og B-skoler?

– Det er viktig å forstå alvoret i markedsrettingen av skolen. Ap virker å være interessert i å ta et oppgjør med sin progressive nyliberalisme og «Den tredje vei»–politikken de førte til og med Stoltenberg 2–regjeringen. Jeg tror det vil kreve stort politisk mot å fornye den sosialdemokratiske politikken. Det vil innebære å endre måten staten styrer kommuner og fylker på, bort fra intern markedsretting. Hva de kan få gjort, gjenstår å se, men tiden er inne, sier Malkenes.

– Erna Solberg mener bosettingsmønsteret i Oslo skaper segregering, ikke inntaksordningen. Uenig?

– Erna Solberg er flink til å finte bort problemene ved egen politikk. At hun vil avslutte åtte år i regjering med å tvinge igjennom en ordning ingen av organisasjonene på utdanningsfeltet vil ha, minner mer om en form for brente jords taktikk. Nå handler det mest om å ødelegge for de som kommer etterpå.