Barne- og undervisningsminister Pernille Rosenkrantz-Theil er glad for den nye tverrpolitiske avtalen for videregående skoler i Danmark.

Danmark: Ny inntaksmodell skal sikre skolene elever fra ulike sosiale lag

Etter at danske politikere i juni inngikk en ny avtale, vil elever ved noen danske videregående skoler bli omfordelt. Elevenes valg teller, men de deles i tre kategorier etter foreldrenes inntekt. Skoler får elever fra alle tre kategorier.

Publisert

Avtalen som ble inngått mellom folketingspolitikerne 10. juni i år, er tverrpolitisk. Den er inngått mellom Sosialdemokratene, som sitter i regjering, og Dansk Folkeparti, Sosialistisk Folkeparti, Radikale Venstre, Enhetslisten, Alternativet og Kristeligdemokratene.

Den nye elevfordelingsmodellen skal tre i kraft ved opptaket til de videregående skolene i skoleåret 2023/24.

Les også: Opposisjonen lover omkamp om nasjonal inntaksordning

«Vi har tatt et standpunkt mot den onde sirkelen, hvor noen videregående skoler blir mer og mer splittet i henhold til elevenes etnisitet og sosiale forhold. Unge mennesker må møte hverandre på tvers av sosiale og etniske skiller, og vi må unngå parallelle samfunn. Samtidig sikrer avtalen at det fortsatt vil være videregående skoler i alle deler av landet. Jeg er glad for at vi har tatt hånd om et problem som skiftende regjeringer har prøvd å overvinne i mange år», uttaler barne- og utdanningsminister Pernille Rosenkrantz-Theil (SD) til Kunnskapsdepartementets nettside.

Også Dansk Folkeparti, søsterpartiet til Fremskrittspartiet i Norge støtter avtalen.

«Dansk Folkeparti (DF) er glade for at avtalen holder en hånd over den lille videregående skolen på landsbygda. Samtidig ønsker DF å bekjempe konsekvensene av en mislykket utenrikspolitikk, slik at vi unngår franske og svenske tilstander med parallelsamfunn og islamisering. Avtalen vil midlertidig stenge opptaket til seks til ni videregående skoler med mange ikke-vestlige elever. Avtalen forutsetter at tallet på innvandrere ikke øker. Skulle det skje, må den reforhandles», uttaler Marie Krarup (DF).

Les også: Utdanningsdirektoratet: Fylkene bør selv bestemme inntaksordning i videregående

Skal både omfordele elever og gi elever valgfrihet

Den nye modellen innebærer en omfordeling av elever i videregående opplæring. Danmarks kunnskapsdepartement skriver følgende om avtalen: «Avtalen skal bremse den alvorlige utviklingen som videregående skoler i de større byene opplever, med sosial polarisering og etnisk splittelse. Dessuten betyr avtalen en hjelpende hånd til utdanningsinstitusjoner i mindre byer, som trues av at elever søker seg til byene. I tillegg skal demografisk utvikling, med mindre elevkull, avhjelpes.»

Avtalen opprettholder samtidig elevenes frie valg av utdanning ved at elever kan søke seg til videregående skoler over hele Danmark. Men modellen legger samtidig begrensninger på hvor mange elever den enkelte utdanningsinstitusjon kan ta opp.

Den nye modellen deler Danmark inn i fordelingssoner og avstandssoner.

I distribusjonssonene, som er områdene i og rundt de større byene, skal det sikres at de videregående skolene har en blanding av unge mennesker med ulik foreldrebakgrunn. Målet er å unngå at unge bare møter unge mennesker med samme bakgrunn som dem selv. I distansesoner, der elevsammensetningen allerede er i balanse, vil transporttid bli lagt vekt på. I begge soner er elevenes valg i sentrum, heter det i avtalen.

Elever omfordeles på bakgrunn av foreldrenes inntekt

Elevene må angi minst fire valg når de søker seg til videregående skole. De aller fleste elevene vil få førstevalget sitt prioritet, men som i dag vil det være elever som ikke kommer inn på førstevalget.

Antall plasser ved hver enkelt videregående skole er delt inn i tre grupper basert på foreldrenes inntekt. Elevene skal ikke lenger fordeles etter det totale elevtallet på hver enkelt videregående skole. I stedet vil det være plass til et visst antall elever fra hver av de tre forskjellige inntektsgruppene, som gjenspeiler elevgrunnlaget som bor i sonen.

I distansesonene blir elevene også fordelt på grunnlag av egne valg. Men dersom en videregående skole har oversøkning, er det transporttiden til den videregående skolen som avgjør hvem av elevene som kommer inn. I avstandssonene vil fordelingen av elever bli omtrent som i dag.

Avtalen opphever dagens ventelister og skal gi en ny start for de seks til ni videregående skolene i Danmark som har mest skjev elevsammensetning. Det gjøres ved å stenge for opptaket i ett år, bevilge ekstra penger til videregående skoler i utkanten og opprettholde samme grense for maksimal transporttid som i dag.

Avtalen inneholder også en rekke prinsipper for et nytt tilskuddssystem. Finansieringsmodellen kommer regjeringen til å innkalle til forhandlinger om. Det skal også forhandles om en ny institusjonslovgivning.

Powered by Labrador CMS