Hva var galt med den "gamle" skolen?

Jeg mener det var først og fremst venstresiden i norsk politikk pluss skolebyråkrater som bl.a. mumlet noe om "en skole uten tapere, absolutt likhet og sosial utjamning". De fleste av oss ser nå det sørgelige resultat hvor "barnet ble med i vaskevannet ".

Statsminister Jens Stoltenberg har faktisk endelig våknet i bekymring for skolen og vi får notere at det lysår fra regjeringskontorene til klasserommene, for hvor i all verden har mannen vært hen?

Lærerne i etterkrigsårene var faktisk rimelig fornøyd med tingenes tilstand. De hadde ro i klassen, ble høyt respektert, hadde solide forutsetninger fra en lærerskole med opptakskrav og i sum ble det prestert mye god læring være seg i framhaldsskole, realskole og gymnas. Noen ungdommer var sjeleglade for å slippe mer teori; veien til yrkesskolen gikk greit via framhaldsskolen.

Grunnlagt ble her lagt for en dyktig håndverkstand hvor vi i dag er uten nok kapasitet, men heldigvis hjulpet av dyktige polakker. Det var faktisk en fantastisk trivselskole også, spesielt når læreren var dyktig og vi følte at skoletimen var effektiv. Det er selvfølgelig ingen motsetning mellom trivselsskolen og et høyt faglige skole. En ineffektiv skole er jo bare patetisk og uengasjerende.
 
Den påståtte sosiale negative forskjell så vi i hvert fall ikke noe til, den eksisterte trolig vel kun i politikeres tåkete tankeverden. Vi er heldigvis forskjellige og videregående er p.t. ikke noen genistrek med altfor stort frafall underveis. Den "gamle" skolen hadde konkurranseelementer som bl.a. skoleidrettsmerket. Det ble foreslått fjernet fordi det skapte tapere. Nå får læreren beskjed om at de må være forsiktige med ros. Det kan også skape forskjeller og ødelegge utjamning og likhet?
 
Jeg misunner ikke norske lærere. De er under en kryssild av virkelighetsfjerne, reformer og påbud. Skolepolitikere, skolebyråkrater ispedd foreldreutvalg og elevråd skal bestemme innhold og retning.

Jeg kan ikke komme på et eneste yrke i dette land som er mer under overoppsyn i noe som faktisk ligner den rene mistillit. Nå er det ønskelig at foreldre skal inkluderes ytterligere i undervisningen, men hvilken forutsetning har foreldrene her? Kanskje foreldrene helst ville la skolegangen være skolens og lærernes arena slik at de kan konsentrere seg om innhold på fritid, oppdragelse, jobb og hjem?
 
De yngre lærerne i dag har faktisk ikke prøvd den effektive "gamle" skolen. De har i hele sin yrkeskarriere måtte leve opp til skole med trivsel, utjamning, likhet med mindre vekt på skolens aller viktigste oppgave – kunnskapsformidling. En ungdomsskole elev skrev nylig at han var luta lei den norske "Skolekverna" hvor han følte han var inne i en prosess for eksperimenter fremfor læring og kunnskap. En annen elev var oppgitt fordi den 18-årige lærervikaren kunne mindre enn de flinkeste elevene i klassen! Men for all del unntak finnes: Bildet er nyansert. Noen skoler og klasser fungerer bra så er også det sagt.
 
Det må være lov å sammenligne: Finland har en helt overlegen, gammeldags skole i.h.t. Pisa med moderate kostnader og Sverige ligger foran oss selv med ett skoleår mindre. Løsningen ligger i alle fall ikke på mer timer/skoleår og penger, løsningen er enkelt bedre ressursutnyttelse. For ordens skyld tror jeg ikke at etterkrigsskolen burde beholdes uendret. Men lærerne, ikke skolebyråkrater og politikere, burde stå for en kontinuerlig forbedringsprosess selv og i et egnet tempo.
 
Det blir råtøft å snu norsk skole. Svært mange grep må tas, noen kan gi positive effekter umiddelbart og andre vil ta svært lang tid. Norsk skole er vår tids mest fatale og feilslåtte eksperiment og vil koste oss timilliarder i tapt kompetanse. Mange elever som etter mange år i skolen ikke behersker helt elementære kunnskaper kan jo tenkes å saksøke Staten for manglende lovpålagt undervisning.

Det er derfor overhengende nødvendig å komme opp med en snuoperasjon, men hvem skal lede denne?