Homofile er både mobber og mobbeoffer

– På barneskolen var jeg en del av en større gjeng som mobbet andre. Da gikk det som oftest ut over dem som var mye svakere enn oss, sier Thomas Berling (34).

Berling vokste opp på et lite sted utenfor Mosjøen. Han ble kjent da han i 2001 ga seg som fotballspiller på toppnivå fordi han ikke lenger ville skjule sin homofile legning i det han opplevde som et ekstremt homofobt miljø. Selv om homohetsen ikke var rettet mot Berling personlig, følte han seg trakassert.

34-åringen spilte fotball gjennom hele barne- og ungdomsskolen, og han ble tidlig spådd en lysende karrière. Tilsynelatende var han en av de mest vellykkete, men privat slet han med egne tanker, og humøret og oppførselen hans svingte veldig. Venner og familie visste aldri helt hvordan han kunne reagere i ulike situasjoner.

– Da jeg endelig sto fram og fortalte at jeg var homofil, husker jeg at min eldste søster sa at hun nå skjønte hvorfor jeg hadde oppført meg så kjipt overfor andre, forteller Berling.

Den gangen tenkte han ikke over handlingene sine, og i hvert fall ikke at det kunne ha en sammenheng med legningen hans.

– På skolen jeg gikk, snakket ingen noen gang om det å være homofil, og for meg ble det et sjokk da jeg som niåring oppdaget at jeg var forelsket i nabogutten, forteller han.

Mobbingen foregikk alltid når de tøffe guttene var sammen. På tomannshånd var Thomas en helt annen.

– Jeg har tenkt mye på dem som jeg var med på å mobbe, og jeg har bedt noen av dem om unnskyldning, sier han.

Trakasseres av lærere og medelever

Thomas Berlings historie er ikke unik. Ifølge forskningsrapporten «Seksuell orientering og mobbing» fra 2009 blir bifile og homofile mobbet i langt større grad enn heterofile. I rapporten går det fram at 7,3 prosent av heterofile gutter blir mobbet, mens andelen blant bifile er 23,8 prosent og hele 48 prosent for homofile gutter.

Samtidig viser det seg at homofile selv skårer høyt på statistikken over dem som mobber andre. Litt over sju av ti homofile som blir mobbet, plager og mobber andre.

Rapporten «Seksuell orientering og levekår» som ble lagt fram i november, viser at selv om det har skjedd betydelige positive endringer i det norske samfunnet de siste årene, gjenstår mye når det gjelder full aksept for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Og det er særlig på studiestedet og arbeidsplassen at homofile er utsatt for diskriminering. På arbeidsplassen trakasseres homofile menn av andre menn, mens på studie-stedet utsettes homofile menn for trakassering av både medstudenter og lærere. I rapporten pekes det på at læringsmiljøet for homofile menn i Norge bør få spesiell omtanke.

– Alle elever må få være seg selv

– Vet dere hva cis er? Martine Mikkelsen kikker utover elevene i tiende klasse ved Klæbu ungdomsskole.

– Cis betyr at du er på samme side, det vil si at ditt biologiske kjønn og din kjønnsidentitet er lik, for eksempel at man føler seg som og ser ut som en mann, forklarer Martine og fortsetter:

– Kjenner dere til uttrykket trans?

Sammen med Elise Hall og Anita Ramstad Døsvik i Skeiv ungdom er Martine på skolebesøk. Restart er Skeiv ungdoms program for en trygg og inkluderende skole, der elevene gjennom foredrag og seminarer blir utfordret på deres syn på kjønn og seksualitet. Blant annet fokuseres det på normer rundt hva som er rett og galt, og hvilke normer som fører til at vi føler at vi må gjøre, uttrykke oss og leve på en bestemt måte.

– Vi jobber for at alle skal være seg selv, uavhengig av seksuell legning og identitet. Vi skal snakke sammen om normer rundt kjønn og seksualitet. I Skeiv ungdom bruker vi flere definisjoner av kjønn, forklarer Martine.

Elise skriver et ord på tavla.

– Veit dere hva biologisk kjønn er? spør hun.

– Det kjønnet man er, kommer det fra en av elevene.

– Ja, eller det kjønnet man er født som, sier Elise og noterer.

Endringer i det små

Gjennom diskusjon og leik demonstrerer jentene fra Skeiv ungdom hvordan normene påvirker oss og hva slags forventninger vi har. For det er visse forventninger til hva en gutt og jente skal være i samfunnet. Lista er lang over ting tiendeklassingene forbinder med de ulike kjønnene. Diskusjonen blir høylytt og intens når den begynner å dreie seg om det er greit for en gutt å gå i skjørt. Spesielt jentene mener det er utenkelig, og at vedkommende vil bli mobba.

– Mener dere at man ikke bør få gå med det man vil på grunn av en norm? Tidligere var det kun menn som fikk gå med høye hæler, og det ble sett på som skikkelig maskulint, sier Martine.

Klokka ringer, timen er over og elevene fyker ut døra.

– Vi prøver å sette i gang en prosess som kan skape et åpent miljø. Elevene skjønner ikke alltid hvor mye press de legger på andre, oppsummerer Elise.

At homofile blir mobbet og selv mobber og plager andre, synes de er vanskelig å si noe sikkert om.

– Jeg tror selvfølgelig det har en sammenheng med normer. Så vidt jeg veit, er ikke de som mobber på toppen av hierarkiet, og mobber dem som ligger enda lenger ned for å selv klatre på rangstigen. Samtidig er det viktig å påpeke at det at noen mobber, ikke trenger å ha sammenheng med seksualitet, det kan være helt andre grunner til det, kommenterer Martine før trioen går videre til neste klasse.

– Naturlig å hakke nedover

– Det er naturlig å slå tilbake når man blir utsatt for krenkelser. Står man nest nederst på rangstigen, er det enkelt å hakke nedover, sier Frode Fredriksen.

Han er leder for prosjektet seksuell helse og trakassering, som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag står bak. Fredriksen har jobbet i skolen siden 1991, og spesielt med mobbing siden 2002. Han er instruktør for Olweus-programmet, og har innført både det og Læringsmiljøsenterets program mot mobbing, Respekt, ved mange skoler. Målet for programmene er å redusere problematferd og øke læringsutbyttet for elevene.

 – Mobbing har mange årsaker. Det handler ofte om personer, men også miljø. Vi må forebygge både på vegne av mobberne og mobbeofrene; for begge får det konsekvenser. I politikken sies det ofte at vi må straffe mobberen og ta vare på mobbeofferet. Det er en dårlig løsning. Mobberen må få hjelp til å øke sin sosiale kompetanse, mens mobbeofferet må lære seg alternative strategier for selvhevdelse, forklarer han.

 Den som befinner seg nederst, vil få veldig store problemer med krenkelsene, som kan gi alvorlige psykiske vansker. Rapporter fra Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker antyder at omtrent halvparten av dem som oppsøker psykiatrisk behandling, har blitt mobbet, sier Frode Fredriksen. 

– Skolen har hovedansvar

Fredriksen mener det bør være i skolens egen interesse å forebygge mobbing og seksuell trakassering, fordi disse krenkelsene gjør læringsmiljøet utrygt.

– Å få skolene til å endre elevenes holdninger og atferd tar tid, men det er skolens plikt og ansvar. Kontaktlærere bør være tidlig ute med å kartlegge læringsmiljøet, fordi mye av arbeidet med forebygging handler om relasjonsbygging og å være en tydelig leder for dette, sier Fredriksen.

– Hva med foreldrenes ansvar?

– Foreldrene har ikke samme formelle eller juridiske ansvar som skolen, men derimot et moralsk ansvar.

Fredriksen understreker at skolen er avhengig av støtte i foreldregruppa hvis skolen skal lykkes med forebyggende arbeid og håndtering av saker om mobbing.

– Det er svært viktig at skoleledelsen ved alle skoler får et positivt og konstruktivt forhold til foreldrene. Derfor er det viktig at skoleledelsen bruker foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), skolemiljøutvalgene og foreldremøtene til å komme fram til en enighet med foreldrene om hvilken politikk man fører.