Homofile dyr – hva så?

Medieoppslagene om saken er gjennomsyret av tendensiøs og manipulerende språkbruk fra arrangørens side. Det er tydelig at hensikten med utstillingen ikke bare er å informere, men også å påvirke folk til å betrakte homoseksualitet hos mennesker som “naturlig” og etisk uproblematisk.

Dyreriket er eventyrlig komplekst og mangfoldig. Det finnes flere millioner dyrearter på jorda, og de utviser en voldsom variasjon i forplantningsmåter og leveformer. Noen arter skifter kjønn fra ung til voksen, andre er tvekjønnete; noen har biseksuell atferd, andre har store harem av partnere; noen arter er trofaste mot sin make hele livet, mens andre (f.eks. tallrike fuglearter) finner seg en ny partner hvert år. At det også er påvist likekjønnet atferd blant noen hundre arter, er verken overraskende eller oppsiktsvekkende.

Det som derimot er oppsiktsvekkende, er at man ønsker å la dyrs atferd bestemme menneskelig etikk. Men i homokampen er man tydeligvis villig til å ta i bruk alle midler. At museet skal besøke skoler med fem vandreutstillinger for å påvirke norske skolebarn, er avslørende og urovekkende.

Det er ingen som bestrider at noen dyrearter har biseksuell eller homoseksuell atferd. Men hva så? For menneskelig atferd og etikk har et slikt faktum like liten betydning som at andre dyrearter skifter make flere ganger i året, lever med et harem av maker eller dreper konkurrenter i paringsleken. Å gjøre dyr til premissleverandører i samlivsdebatten er kort sagt helt borti veggene. Det burde en så sentral institusjon som Naturhistorisk Museum forstå.

Som lærer i naturfag vet jeg i hvert fall hva jeg skal fortelle mine elever hvis denne manipulerende utstillingen kommer til vår skole.