Holocaust-pedagogikken

De fleste mennesker med et forhold til pedagogikk anser åpenbart denne type ekskursjoner som positiv. Motivet er bl.a. å fjerne / redusere eventuelle rasistiske tendenser på et tidlig stadium.

Et Auschwitz-prosjekt bør stille strenge krav til lærernes historieforståelse. De må våge å stille utradisjonelle spørsmål uten å forlange fasitsvar. Ett eksempel som illustrerer den komplekse virkelighet: Uten svenske Folke Bernadottes og andre nøkkelpersoners dialog med Himmler, hadde prosjektet "De hvite bussene" aldri kommet i gang. Mye av grunnen til gjennombruddet lå i Himmlers stormannsgalskap og tro på eget forhandlingstalent før nazi -regimets undergang våren 45!

Nürnberg -prosess, Quisling-sak, hevnbehov og dødsstraff er vel heller ikke umulig å berøre, selv om elevene er unge? Og hva med boka/filmen "Schindlers Liste"? Schindler var i utgangspunktet en slu nazist som endret seg. Takket være et korrupt nazinettverk og profittbegjær greide han å redde mange jødiske fabrikkarbeidere.

I våre dager er attentatet mot Hitler i regi av Claus von Stauffenberg, 20.juli1944, atter et tema. Denne gang med Tom Cruise i hovedrollen. Hadde Stauffenberg lykkes, ville millioner av menneskeliv vært spart og enorme materielle ødeleggelser vært unngått. Hvordan hadde i så fall de allierte forholdt seg til nazisten Stauffenberg? Hadde han vært helt eller skurk?

Viser det seg at elevene ikke er modne nok til å få utbytte av noe som helst av det som her er nevnt, bekreftes vel mistanken om at de er for unge til å delta på Auschwitz-tur? Hva politiske og religiøse ideologier kan føre til, og hvor mange millioner Stalin og Mao presterte å utrydde, hører dessverre også til realitetenes verden. Det er i tillegg nærliggende å informere om europeiske koloniriker. Og om Pol Pots Røde Khmer som i siste halvdel av 1970- årene likviderte minst en million av Kambodsjas befolkning på ca 8 millioner. Hadde du europeisk blod i årene, ble du umiddelbart likvidert av Pol Pot – regimet! M.a.o.; etnisk rensing som hos nazistene? Utrensninger og massakre i X- Jugoslavia og Rwanda på 90-tallet, bør vi dessuten forvente at lærerne presenterer i relevant perspektiv.

Nevnte temaer vil ikke redusere, men tvert om, hjelpe ungdommene til større utbytte av Polen – turen. Dette bagatelliserer ikke nazistenes ugjerninger, men poengterer at destruktive, uhyrlige krefter ligger latent i alle mennesker. Systematisert bestialitet er ikke forbeholdt tyskere i perioden 1933-45!

Bestreber lærerne seg på å forklare hvorfor mange nordmenn kjempet på Østfronten? Forteller de at flere av Hitlers nærmeste medarbeidere var svært intelligente personer, og at Tyskland var en nasjon med en enormt rik kulturarv? Allikevel endte alt i et ragnarok med mer enn 50 millioner døde!

Hvordan opplever elevenes foresatte utbyttet av ekskursjonene til utryddelsesleirene som jo arrangeres i toleransens og antirasismens ånd? Blir ungdommene mer ydmyke, perspektivrike og enklere å ha med å gjøre i hverdagen? Hever de seg for eksempel lettere over motepresset? Blir de mindre krevende i matveien etter å ha sett konkrete modeller av matrasjoner i Auschwitz? Møter de videregående skole og russetid som relativt selvstendige individer som våger å stå imot fyll, uniformering, hærverk og mobbing?

Litt av det som her er nevnt, bør være gjenstand for drøfting. Ære være den politiker som fordomsfritt makter å mobilisere til rasjonell diskusjon om skoleturene. Og som dessuten viser at kamp mot intoleranse og rasisme med fordel kan starte i klasserommet eller i skolegården, altså ved hjelp av den induktive metode, for deretter å utvide perspektivet.