Lærere, krisetid og overtid

Debatt: Steffen Handal fortsetter sin historiefortelling om hvordan kommuner og fylker håndterer pandemien i skoler og barnehager. Påstandene er urimelige, basert på et syltynt grunnlag, og de stemmer ikke med fakta.

Publisert

Det er krise og krevende tider for svært mange, også for lærere og mange andre ansatte i kommuner og fylker. Kommuner og fylker skal både ivareta elever, barn og unge som i størst mulig grad må få en normal hverdag i skoler og barnehager, og samtidig være gode arbeidsgivere for ansatte som mange steder har det krevende.

Handal gjentar ofte en påstand om at kompensasjon som er bevilget til kommunesektoren ikke kommer frem til skoler og barnehager. Han fremstiller det som at kommunene har fått nok penger, man bare ikke prioriterer barn og unge. Som grunnlag for dette viser han gjerne til små spørreundersøkelser, som umulig kan fange opp det sammensatte bilde av varierende behov og tiltak i alle landets 356 kommuner og 11 fylker, 5730 barnehager og over 3000 skoler.

KS og regjeringen har beregnet at kommuner og fylker brukte om lag 800 millioner kroner til smitteverntiltak i skoler og barnehager i fjor. Om en måned får vi regnskapstall og nye undersøkelser som gir et enda bedre grunnlag for å vurdere hvor store ressurser kommunene faktisk har satt inn for å håndtere pandemien.

Vi finner også viktig kunnskap om smitteverntiltak i skoler og barnehage i Utdanningsdirektoratets undersøkelser, som blant annet viser at det ble satt inn vikarer tilsvarende om lag 4500 årsverk i barnehager i uke 18, og 7400 årsverk i skolene perioden fra skolestart til 1.oktober.

Les også: Få skoler har fått dekket økte koronautgifter

KS mener at mange kommer og fylker fortsatt trenger mer trygghet for at deres reelle kostnader blir dekket. Usikkerhet og en krevende kommuneøkonomi fører til vanskelige prioriteringer mange steder, og bekymring for om ekstrakostnader blir dekket. Men fremstillingen om at kommuner ikke prioriterer å sette inn ekstra ressurser i skoler og barnehager er faktisk feil, og urimelig overfor de mange lokale folkevalgte og ansatte i hele landet som jobber hardt for gode tilbud til barn og unge i sitt nærmiljø.

Handal mener seg provosert over påstanden fra KS om at lærere skal få betalt for overtid, i tråd med tariffavtalen. Igjen viser han til en spørreundersøkelse, som han mener viser at en del lærere ikke får betalt for ekstraarbeid. Men en slik undersøkelse gir ikke mulighet for å vurdere grunnlaget for påstandene, og gir selvsagt ikke gi en dekkende beskrivelse av situasjonen for mer enn 80.000 lærere som har ulik grad av ekstraarbeid.

Fremstillingen om at kommuner ikke prioriterer å sette inn ekstra ressurser i skoler og barnehager er faktisk feil

Det er ingen tvil om at mange lærere nå gjør en stor ekstrainnsats. Lærere, i likhet med andre yrkesgrupper i kommunal sektor, skal få betalt for pålagt og avtalt overtid i tråd med tariffavtalen.

I likhet med det som gjelder for andre yrkesgrupper, forutsetter overtidsbetaling også en avtale med arbeidsgiver. Lærernes tariffavtaler gir rett både til overtidsbetalt for undervisningstid utover det som er avtalt, samt for pålagt arbeid ut over planfestet arbeidstid. Hvis Utdanningsforbundet har konkrete eksempler på brudd på inngåtte avtaler bør de ringe KS, ikke bare VG. Vi bidrar gjerne til å ordne opp, hvis det er grunnlag for det.

Lærere har kjempet frem en særegen arbeidstidsavtale, som innebærer at de selv bestemmer over en stor del av arbeidstiden sin. Den kan arbeidsgiver verken føre oversikt over, eller styre. Da blir det naturlig nok også komplisert å beregne om eller hvor mye ekstra man har jobbet i denne selvstendige tiden.

KS diskuterer gjerne denne avtalen. Men prinsippet om at overtid og kompensasjon for dette skal avklares med arbeidsgiver må uansett ligge fast, både for lærere og andre yrkesgrupper. Omfang av ekstraarbeid og belastning både for lærere og andre yrkesgrupper varierer betydelig med smittesituasjonen både lokalt og for den enkelte lærer, og dette må det selvsagt også tas hensyn til.

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv at arbeidsvilkår reguleres mellom partene. Løsningene for å ivareta både lærere og andre yrkesgrupper ligger i god dialog både lokalt mellom lærere, ledere og tillitsvalgte og mellom oss partene sentralt.

Hvis Utdanningsforbundet har konkrete eksempler på brudd på inngåtte avtaler bør de ringe KS, ikke bare VG.

Vi registrerer at det er veldig mye god dialog og godt samarbeid mellom lærere, tillitsvalgte og kommuner lokalt, og som sentrale parter bør vi også bidra til dette. Tabloide fremstillinger og generelle beskyldninger bidrar ikke konstruktivt til denne dialogen, og løser ingen utfordringer for lærerne.

KS ønsker både å bidra til å redusere lærernes arbeidsbelastning og sørge for at de får kompensert for ekstraarbeid når det er grunnlag for det. Vi ønsker et samarbeid både med Utdanningsforbundet og andre om å sikre nok ressurser til skoler og barnehager.