Innføringa av administrasjonssystemet InSchool har vært lang, dyr og til dels smertefull. Fylkeskommunene har brukt godt over en halv milliard kroner på systemet. På grunn av en rekke problemer underveis, blant anna måtte mye av programvaren kjøpes fra Irland, har det kosta enda mer for produsenten, det norske selskapet Visma. Ti år tok det fra Visma fikk oppdraget med å utvikle systemet til Trøndelag som siste fylkeskommune tok det i bruk i forfjor. Men til slutt ble det vel bra?

Nei. Det er i hvert fall hovedinntrykket etter å ha lest den ferske rapporten fra forskningsstiftelsen SINTEF, som har kartlagt erfaringer med InSchool i videregående opplæring på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det er riktig nok blitt lettere å lage og justere timeplaner. Men ellers ser det ut til at innføringa av systemet har gjort mer ugagn enn gagn for det skolene egentlig skal drive med: undervisning og pedagogikk.

Verktøyet styrer undervisningen

InSchool er et administrativt verktøy som skal både holde oversikt over undervisningstimer og andre aktiviteter i skolen og sørge for dokumentasjon som kan spores opp i ettertid ved behov. Men på flere områder har innføringa av systemet skapt problemer, går det fram av rapporten.

Å gjennomføre tverrfaglig undervisning er noe lærere forteller er blitt vanskeligere etter at InSchool ble tatt i bruk. Det skyldes vansker med å legge inn hvilket enkeltfag undervisninga har skjedd i uten at ett av fagene ender opp med for få gjennomførte undervisningstimer. Eksempel på dette kan være et tverrfaglig opplegg i demokrati, som involverer undervisningstimene i både norsk og engelsk. Det samme gjelder ekskursjoner og kulturelle aktiviteter. I undersøkelsen forteller flere lærere at dette er blitt vanskeligere å gjennomføre etter at Visma InSchool ble innført. En av dem ordlegger seg slik: «Vi gjør litt mindre av sånne ting fordi at arbeidet rundt det er så jækla mye styr».

 Utforminga av et digitalt administrasjonssystem skal ikke legge føringer på undervisninga i skolen. I læreplanverket legges det vekt på tverrfaglige opplegg innen flere emner. Og uavhengig av det kan det ofte være gode pedagogiske grunner til å gjennomføre prosjekter på tvers av fagene, også for å øke elevenes forståelse for hvordan både fag og temaer henger sammen med hverandre.

«Timer uten leveranse»

Problemene med InSchool dreier seg ikke ene og alene om teknologi. De er også resultat av hvordan systemet kan brukes til å balansere et trangt skolebudsjett. Utdanningsnytt har tidligere omtalt problemet med «lærerløse» timer, der elever har fått godskrevet timer de ikke har hatt utbytte av.

Noen ganger blir ansatte i skoleledelsen registrert som vikar, selv om det ikke blir gjennomført undervisning. På inschoolsk kalles dette en «time uten leveranse». Betegnelsene som brukes i systemet, er nesten verdt en kommentar i seg selv. Hvis målet er at systemet skal oppleves som en naturlig del av norsk skolehverdag, må de sies de har, for å holde seg til sjargongen, et begrensa resultatoptimaliseringspotensial.

 InSchool har også gjort det lettere å holde oversikt over hvor langt lærerne er unna å oppfylle det timetallet stillingen deres innebærer. For lærerne kan dette gi en bedre mulighet til å dokumentere hvor mye de har undervist. Men den eksakte oversikten gjør at skoleledere, igjen med budsjettansvaret tungt hvilende på sine skuldre, velger å bruke desimaler framfor skjønn.

Tre lærere i samme fag

Undersøkelsen viser at dette har gitt noen merkelige utslag. Det ett tilfelle var det i løpet av et skoleår tre lærere i samme fag for å få kabalen med undervisningstimer til å gå opp. En av lærerne ble bedt om å avspasere, slik at en annen kunne nå det magiske tallet. Tidligere har det vært rom for å bruke litt skjønn dersom en lærer mangla timer, med mulighet til å tildele forefallende, men relevante oppgaver. Når tallene nå er blitt så lett å få oversikt over, øker også presset på å bruke dem.

 I dette tilfellet fungerer InSchool helt etter intensjonen. Men den faktiske bruken innebærer at elevene får unødvendig mange lærere å forholde seg til, med de følgene det kan få for relasjonsbygging, faglig oppfølging og vurdering.

Snarere enn å være selve systemets skyld, er nok dette heller en feil som kan lokaliseres mellom stolrygg og tastatur; om det så er på et rektorkontor eller på et kontor der skolebevilgninger vedtas.

Lærerne må involveres mer

Et godt fungerende administrativt verktøy kan på sitt beste frigjøre mye arbeidskapasitet som i stedet kan brukes til å gi elevene god undervisning og oppfølging. Til nå har ikke det skjedd etter innføringa av InSchool, viser SINTEF-rapporten. Der forteller skoleledere at innføringa av systemet ikke har gitt dem mer tid til å støtte lærerne i deres pedagogiske arbeid.

Det er tydelig at InSchool på flere måter ikke er godt nok tilpassa virkeligheten i norsk skole, og at den faktiske bruken forsterker noen av problemene. Dersom systemet, eller deler av måten det benyttes på, står i veien for det som er god pedagogikk, er dette noe som må tas tak i. Da kan det være gode grunner til  å la lærerne selv komme til orde i mye større grad enn slik det har vært til nå.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.