Halvparten som tar påbygging på vgs stryker

I fjor høst begynte 13.176 ungdommer på generell påbygging til studiekompetanse. 55 prosent av dem besto alle fag. 45 prosent forlot skolen uten verken studiekompetanse eller fagbrev.

– Det er ikke noe nytt at så mange planlegger å ta påbygging. Slik har det vært de siste årene, sier Eivind Bratberg, lærer i denne andreklassen i barne- og ungdomsarbeiderfag ved Røyken videregående skole i Buskerud, til Utdanning.

Vil ikke bruke fem år på vgs

Mangelen på læreplasser er et kjent problem, og det kunne framstå som naturlig at denne mangelen gjorde påbyggingsåret populært. Men ifølge rapporten svarer 92 prosent at de søker påbygging fordi de vil ha studiekompetanse, ikke fordi de ikke har fått læreplass.

For faget Teknisk allmenne fag, TAF, er det nå prøvd ut en alternativ organisering. Faget er en fireårig utdanning som veksler mellom teori og praksis gjennom hele utdanningsløpet og som gir elevene både studiekompetanse og yrkeskompetanse.

Eivind Bratberg tar til orde for å prøve ut en lignende modell både i barne- og ungdomsarbeiderfaget og for helsefagarbeidere. Han mener dette vil gi flere fagarbeidere i framtiden og får støtte fra elevene.

Både kunnskapsminister Kristin Halvorsen og Utdanningsforbundet har rådet elevene til å fullføre fagbrevet først og så vende tilbake for å ta påbygg etterpå. Klassen Utdanning har besøkt i Buskerud er imidlertid samstemte: De ønsker ikke å bruke fem år på videregående.

– Flere veier å gå

Kunnskapsministeren er bekymret over at bare 55,2 prosent av de 13.176 elevene som tok påbygg forrige skoleår, besto.

– Fylkeskommunene oppretter for mange plasser på påbygging til generell studiekompetanse. Mange tror kanskje to år på yrkesfag og ett år med påbygg er en enkel vei til studiekompetanse. Men de oppdager raskt at påbyggingsåret er veldig krevende, sier Halvorsen.

– Er det mulig å gi yrkesfagelevene mer fellesfag de første to årene for å gjøre det enklere for dem å bestå påbyggingsåret, for eksempel mer norsk og matematikk?

– Dette kan være en vei å gå, men samtidig kan det føre til mindre tid til praksis og yrkesteori. Slike vanskelige avveininger må vi bruke mer tid på. Alle fagplanene skal nå gjennomgås i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet og stortingsmeldingen som kommer våren 2013, sier Halvorsen.

– Hele 92 prosent av elevene på yrkesfag har påbygg som sitt førstevalg, viser Nifus rapport. Hvordan skal du endre det?

– Her er det flere veier å gå. En mulighet er å opprette flere fireårige utdanninger etter modell fra Teknisk allmenne fag (TAF), der elevene får både yrkeskompetanse og studiekompetanse. En annen mulighet er å oppfordre flere til å ta fagbrev først og deretter ett år med påbygg.

Dette er en del av hovedsaken i Utdanning nr. 16/2012 som kommer ut denne uka.