Høsten 2024 hadde Val skoler besøk av elever fra Sør-Korea.
Foto: Val skoler
Det tradisjonelle klasserommet kan skygge for den verdenen som elevene skal kvalifisere seg for
Debatt: Våre lærere som hospiterer og deltar i internasjonale prosjekter tar med seg nye impulser og læring som beriker og gjør undervisningen enda bedre, mer relevant og interessant.
Vi
trenger alle å lære nært virkeligheten. Det tradisjonelle klasserommet kan
skygge for den verdenen som elevene skal kvalifisere seg for. Samarbeid gir nye
muligheter.
Utdanningsinstitusjoner og næringsliv har
behov for hverandre. De fleste som velger en utdanning, ønsker å sikre seg en
jobb. På samme tid jakter arbeidsgivere ansatte som både duger og kan gjøre en
positiv forskjell. Å flytte deler av undervisningen ut av klasserommet og inn i
den virkelige verden, er nyttig for både elever og næringslivet.
Læring ute hos
norske bedrifter og i møter med andre kulturer ute i verden, åpner for
innovasjon og kompetanseutvikling som bedre møter framtidas behov – ikke bare hos
elever og bedrifter, men også hos oss som yrkesrettet utdanningsinstitusjon.
På Val skoler har vi gjennom flere år
samarbeidet med både lokalt næringsliv og internasjonale partnere, gjennom EU-programmet
Erasmus+ og andre initiativer. I hjertet av vår internasjonale satsing ligger erkjennelsen
av at utdanning ikke eksisterer i et vakuum.
Vi mener at samarbeid skole-næringsliv
i form av tradisjonell praksisutplassering ikke er nok. Vår oppgave er å
utvikle studieprogrammer som møter reelle behov i næringslivet. Vi ser at våre lærere
som hospiterer og deltar i internasjonale prosjekter tar med seg nye impulser
og læring som beriker og gjør undervisningen enda bedre, mer relevant og
interessant.
Internasjonalisering innoverer vår utdanning
Val skoler er kjent for våre utdanningstilbud som
bidrar til bærekraftig vekst i sjømatnæringen. Sjømat er mer enn laks og torsk,
og mange setter sin lit til at det nettopp er akvakulturnæringen som skal være
med og brødfø verdens stadig voksende befolkning. I samarbeid med Win Win
Seafood i Sør-Korea, Innovasjon Norge og Sjømatrådet får vi nå innsikt i
teknologi, produksjonsmetoder og oppdrettsarter som i dag nærmest er ukjent i
laksenasjonen Norge – men som kan bli viktige for bærekraftig sjømatproduksjon
i framtiden.
Det europeiske programmet Erasmus+ har vært
avgjørende verktøy for de internasjonale båndene vi har knyttet både i og
utenfor Europa. Gjennom mobilitetsprosjekter som praksisopphold for både elever
og lærere i Sør-Korea, har vi fått tilgang til spisskompetanse på produksjon av
for eksempel sjøpølse, alger og kråkeboller. Dette er arter med stort potensial
både økologisk og økonomisk, og som det allerede finnes et stort internasjonalt
marked for.
Møter virkelige utfordringer
Gjennom Erasmus+ og andre internasjonale
samarbeidsprosjekter strekker klasserommene på Val seg langt utover de fysiske
veggene. Sør-Korea har inspirert oss til å starte egne prosjekter med alge- og
sjøpølseproduksjon, og gjennom samarbeid med Campus Roslagen i Sverige har vi
etablert anlegg for akvaponi. Når vårt nye landbaserte sjøvanns-RAS (Resirkulerende
Akvakultur Systemer) står ferdig, kan vi gi våre elever praktisk erfaring og
teoretisk kunnskap om arter som blir store og viktige i fremtidens
sjømatnæring.
På samme måte samarbeider vi i Kenya, og får
lære hvordan akvakultur drives i det østlige Afrika. Vi som kjenner norsk
havbruk, deler av våre erfaringer om hvordan vi jobber og underviser for å bidra
til å videreutvikle en allerede kunnskapsdrevet og høyteknologisk
akvakulturnæring her hjemme. Tilbake i Norge kan elever og ansatte dele sine
refleksjoner rundt hvordan Val kan bidra til utvikling av akvakulturnæringen i
Kenya.
Våre akvakulturelever utdanner seg for
framtidige jobber i norsk havbruksnæring, en næring som allerede er
internasjonal. Mesteparten av sjømaten vi produserer blir spist av personer
utenfor Norge, og sjømat er Norges største eksportnæring etter olje og gass.
Sånn sett er det ikke rart at vårt internasjonale samarbeid med Win Win Seafood
på andre siden av jordkloden kom i stand gjennom dialogen vi har med
næringslivet i vårt eget nærområde på Namdalskysten. Derfra var veien kort til
både Innovasjon Norge og Sjømatrådet.
Det tette samarbeidet vi har med næringslivet
gir ikke bare innsikt i teknologi og produksjon. Når vi flytter elever ut av
klasserommet til virksomheter i inn- og utland, får både elevene og vi møte
virkelighetens utfordringer. Læringen blir mer enn ei bok og en regissert
undervisningsfilm. Elevene får ta og føle på, se, lukte og oppleve det enorme
mangfoldet som finnes i den globale akvakulturindustrien de skal inn i. For oss
på Val gjør «uteskolen» det mulig å tune undervisningsprogrammene våre med innhold
som forbereder elevene på dagens og morgendagens arbeidsliv.
En global skole for global næring
Utdanning og næringsliv burde kanskje være
tettere sammenkoblet enn det den norske skolepolitikken tradisjonelt har lagt
opp til. Val skoler ønsker å rive ned det vi oppfatter som et kunstig skille
mellom utdanning og næringsliv. Vi ser utdanning tett koblet til praktiske,
arbeidslivsrelaterte utfordringer som en styrke i opplæringen. Det gir både
elever og lærere sterkere motivasjon og driv. Det ser vi også på engasjementet
i klasserommet og ute på merdkanten.
Gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner
og næringsliv i land som Korea, Kenya, Irland og Sverige integreres deres
erfaringer og kunnskap i vår egen undervisning. Gjennom muligheten til å
hospitere hos internasjonale aktører, henter våre ansatte hjem ny kunnskap som
utvikler egen undervisning. Det utvidete klasserommet gir våre elever en mer
global forståelse av akvakultur, og innsikt i markeder, teknologi og nye oppdrettsarter
som igjen blir utgangspunkt for nyskaping, innovasjon og framtidig verdiskaping
også i norsk akvakulturindustri.
Internasjonale programmer som Erasmus+ er fantastiske verktøy for oss på Val, men det er kun en begynnelse. Vi ønsker å
fortsette å utvide vårt klasserom – både i Norge og internasjonalt – for å
utdanne morgendagens forvaltere som kan møte den globale utfordringen med å
produsere nok mat til verdens befolkning på en mer bærekraftig måte.