Fra klasserom til små grupper i et moderne samfunn?

Debatt. Med små grupper blir det mye enklere for elevene å føle seg sett, oppleve trygghet, bli hørt og møtt med anerkjennelse.

Publisert

Etter den nye lærernormen skal hver lærer i snitt ha 15 elever på de minste trinnene. De færreste skoler er her i dag. Etter min oppfatning er 15 elever i klasserommet altfor mye. Jeg foreslår derfor maksimalt seks elever per lærer i klasserommet i grunnskolen til enhver tid. Dette vil danne grunnlag for en helt ny, mer elevrettet og demokratisk skole. Dessuten vil utgifter til NAV og fengsel i voksenlivet drastisk reduseres.

Et slikt tiltak er ikke gratis. Det vil koste omtrent 100.000,- per elev per år, altså én million totalt gjennom hele grunnskolen. I tillegg kommer selvsagt utgifter vi i dag har til administrasjon og lokaler. Ekstrautgiftene vil være inntjent når vi ser ting over lang tid.

For politikere må tørre å tenke langsiktig. Mitt forslag vil legge noe større utgifter på barndom, men på grunn av redusert utenforskap vil dette kjapt spares inn igjen. Skoletapere som ender som rusavhengige, uføre, kriminelle og psykisk syke er ikke gratis.

Les også: Kan korona-krisen bli en game-changer i norsk skole?

I det tradisjonelle klasserommet er mye innrettet på at barna skal sitte stille ved pulten sin. Læreren prater mesteparten av tiden og elevene sitter helst så langt fra hverandre at de vanskelig kan prate sammen. Er de heldige får de lov til å sitte to og to.

Jeg har full forståelse får de lærere som innreder klasserommet sitt med enkeltstående pulter, eller iallfall enkeltelever langt fra hverandre. Med opptil 28 elever - med hver sine utfordringer - er det ikke bare enkelt å drive undervisning om man samtidig skal konkurrere med elever som også vil ha oppmerksomheten.

Som lærer har jeg hatt store grupper som kontaktlærer. Under den verste korona-tiden i vår, var klassene delt inn i kohorter. Da var gruppene nede i 10-12 elever mange steder. Mange opplevde mer engasjerte elever, mer arbeidsro og fokus - og dermed læring i denne perioden. Som lærer har jeg også hatt mindre grupper. Da har gruppestørrelsen vært nede i fem-seks elever. Vi har brukt grupperom, uten fancy digitale løsninger. Kanskje var det ei lite tavle der. Men læringen var på topp.

Vi unngikk negative roller, uro og utagering. Selv tidligere urokråker får produktive roller på slike små grupper. Man oppnår konsentrasjon, deltakelse, inkludering og mer følelse av medvirkning. Akkurat dette med opplæring i demokrati er jo også viktig i den nye læreplanen.

Les også: Mindre klasser må bli den nye normalen i skolen

Gjennom små grupper blir det mye enklere for elevene å føle seg sett, oppleve trygghet, bli hørt og møtt med anerkjennelse. Hovedfokuset i norsk skole fremover bør være å nå inn til den enkelte elev mye bedre. Dette gjør man ikke i et klasserom, men i en mindre gruppe basert på trygghet, åpenhet, relasjoner og medvirkning. Vi må tenke langsiktig. Sluttfokuset til enhver politiker, lærer, kommune og rektor må være å unngå skoletapere og å inkludere alle, uansett ferdigheter og interesser.

Med kun seks elver i gruppa, kan lærere undervise flere timer enn de i dag gjør. Dette vil selvsagt kunne bli et dilemma for fagforeningene, men her mener jeg man må ha elevene i fokus. Kanskje bør man fokusere på at de aller fleste er kontaktlærere, men noen uten full stilling kan være timelærere i mindre fag, sammen med kontaktlærere i redusert stilling. Kontaktlærere kan seg imellom bytte fag, slik at elevene får kompetente lærere i faget sitt. Jeg foreslår 22,5 undervisningstimer (á 60 minutter) i uka (mot dagens 18,75), samt at kontaktlærertillegget tas bort eller reduseres.

Mindre grupper vil medføre at fokuset mye letter går bort fra læreboka og mot elevenes forståelse. I dag styrer læreboka altfor mye av skolens undervisning. Elevene er tjent med engasjerte lærere som kan sitt stoff, som mestrer å dra hverdagen inn i klasserommet, som har mulighet til å drive god uteskole (uten å måtte løpe etter elever på avveie) og som har en god relasjon til hver enkelt elev.

Ofte glemmer vi hvorfor dagens skole ble opprettet i 1739: For å lære barna å lese bibelen på norsk. Den gang var mantraet i skole og samfunn lydighet, aktiv lærer, pugging og underkastelse. I dag preges samfunnet av helt andre verdier. Kanskje er det på tide at også skolen går i samme retning?