Utdanningsdirektoratet - ett år med mye kaos

Direktoratets direktør, Petter Skarheim, har på en måte fungert som en kaospilot. I et intervju med Utdanning nr. 14/05 innrømte han at omfanget av nasjonale prøver har vært for stort og komplisert. Han lovte å gjøre noe med kritikken mot for mye, for lite, for tidlig og for sen informasjon. Likevel avviste han at direktoratets første år har vært kaotisk.

- Utenfra virker det slik?
- Hvis skolesektoren er enig i det vi gjør, er den grei å ha med å gjøre. Men direktoratet har i sitt første leveår hatt mange krevende oppgaver, ikke minst gjennomføringa av de nasjonale prøvene. Vi har ført norsk skolevurdering fra 0 til 100 på kort tid.

- Håndteringa av de nasjonale prøvene må vel også være en prøvelse for direktoratet?
- Der har vært krevende å etablere direktoratet med mange oppgaver. Vi har erfart stor motstand i skolesektoren mot prøvene. Den ideologiske motstanden har det vært lite å gjøre med for oss. Vi tar ansvaret for måten prøvene er gjennomført på, men motstanden mot prøvene er blandet sammen. Vi har hatt en bratt læringskurve. Avviklinga av prøvene vil bli bedre.

- Hvordan?
- Vi gjør noe med kritikken mot for mye og lite informasjon og for tidlig og for sen informasjon. Omfanget av prøvene har vært for stort og komplisert. Vi kommer til å ta mer grep underveis. Neste år skal vi gjøre en bedre jobb sammen med KS og lærerorganisasjonene.

- På en skala fra a-f, hvor a er best, hvordan vil du vurdere direktoratets håndtering av prøvene?
- Det som har skapt mest frustrasjon, er skriveprøven. Hadde vi tatt vekk den, ville kritikken mot prøvene vært mildere. Mange lærere har imidlertid gitt tilbakemelding om at de aldri har lært så mye om skriving som ved å bruke prøvene. Vi skal evaluere opplegget med gjennomføringa. Derfor er det for tidlig å komme med en entydig dom.

- Hvordan ser du på diskusjonen som de nye læreplanene har utløst?
- Det kom inn over 2000 høringsuttalelser. Selvsagt var det også mange kritiske røster.

- For ikke å si mye slakt?
- Læreplanforslag får gjerne kritisk oppmerksomhet når de er på høring. Det er en del av prosessen. Sluttresultatet vil sikkert tilfredsstille langt flere.

- En av de første sakene Utdanningsdirektoratet ble kjent for, var da det godkjente et forsøk uten faglig grunnlag ved å la elever i Oslo slippe å lære å skrive nynorsk, for at de skal bli flinkere til å skrive.
- Forsøket er selvsagt faglig forankret. Vi sa ja til det kontroversielle forsøket. At det er kontroversielt, trenger ikke å være en ulempe, for da får nynorsk i skolen økt oppmerksomhet.

- Noen faglig begrunnelse hadde dere ikke?
- Vi trenger ikke være 100 prosent enige i den faglige begrunnelsen. Er det lokal oppslutning om et forsøk, sier vi ofte ja til forsøk. Både et stort flertall i bystyret og skoler var enige om å starte forsøket.

- Oslo kommune slet i over åtte måneder med å få noen til å evaluere forsøket?
- Hadde ikke kommunen klart å finne noen til å evaluere forsøket, måtte vi ha sett på godkjenningen på nytt.

- Friskolene er ei anna sak som gir direktoratet stor oppmerksomhet?
- Ja, det startet med at Skjærgårdsskolen i Aust-Agder ble den første grunnskolen som ble fratatt statsstøtten. Vi mener vi har et godt grep om ansvaret for friskolene.

- Det er vel en vekstbransje?
- I år har det vært veldig mange søkere, fordi det nå er åpnet for søkere som ikke kunne bli godkjent før. Vi har derfor fått en boom av søknader som vi neppe kommer til å se de neste årene, sier Petter Skarheim.