- Sosial utjevning må omfatte mer enn skolen

– Jeg synes det er bra med en stortingsmelding som har sosial utjevning som tema. Samtidig savner jeg mer fokus på helhetlige tiltak rundt de mest utsatte elevene, sier Leif Østli til Utdanning.

Skoleledelsen på Jordal har tett kontakt både med politiet, barnevernet og pedagogisk-psykologisk tjeneste, men rektoren savner enda bedre hjelp for elever med store atferdsproblemer og rusproblematikk i familien. Østli framhever blant annet helhetstenkningen som ligger i PALS-prosjektet, ledet av Terje Ogden og arbeidet til Lillegården kompetansesenter som eksempel på hva som skal til for å lykkes.

– Så langt det er mulig, prøver vi å gi alle elever et tilbud innenfor ordinære klasser. Men for elever som fullstendig mangler et nettverk hjemme, er det behov for mat og omsorg før det i det hele tatt kan være snakk om læring, sier Østli.

Jordal skole, som ligger i Oslo indre øst, har en svært sammensatt elevgruppe. Boligområdet er attraktivt, men samtidig er det mange kommunale boliger med vanskeligstilte familier i skolens nærmiljø. Jordal skole hadde i flere år store problemer med vold, rus og annen kriminalitet. Det har skoleledelsen ved Jordal tatt tak i, blant annet ved å opprette en forsterket klasse høsten 2005.

C-klassen har til nå fått et ekstra tilskudd fra barnevernet. I tillegg har klassen fått prosjektmidler fra Oslo indre øst, midler som forsvinner fra høsten 2007.

Klassen på maks ti elever koster 1,35 millioner kroner årlig. På den annen side vil institusjonsplassering av barna ha en langt høyere prislapp.

– Stortingsmelding 16 bruker c-klassen på Jordal som et eksempel på et tiltak som har gitt gode resultater. Hva er bakgrunnen for det?

– En viktig faktor for at vi har lyktes med elevene i c-klassen er at vi gir dem to gratis måltider hver dag. Klassen har maks ti elever og et personale som er særlig motivert for å jobbe med disse elevene. Resultatet er høyere trivsel og bedre resultater for elevene i c-klassen, men også for de andre elevene på skolen, sier Østli.

Han er fornøyd med at stortingsmeldingen legger vekt på tidlig intervensjon og at tiltak bør settes inn allerede i barnehagen.

– Som ungdomsskole ser vi at tiltakene ofte er satt inn altfor sent, sier Østli. Han mener dessuten at han som rektor på en ungdomsskole bør få langt bedre informasjon når skolen får elever med en lang historie hos politi og barnevern.

- Skal vi ha mulighet til å sette inn riktige tiltak er vi helt avhengige av bedre informasjon om den enkelte elev, understreker han.