Seks land har høyere utdanningsnivå enn Norge

Årets utgave av Education at a Glance viser at det bare er i seks land i OECD-området hvor en større andel av befolkningen mellom 25 og 64 år har universitets- og høgskoleutdanningsnivå enn i Norge. 31 prosent av nordmenn i den aktuelle aldersgruppa har utdanning på høyskole- eller høyere nivå.

På topp ligger Canada (44 prosent) og USA og Japan begge med 38 prosent. Deretter følger Sverige (34) og Finland (34) og Danmark (32). Med den gamle definisjonen av utdanningsnivå, lå Norge 1 prosent høyere.

Det er Statistisk sentralbyrå som har endret de norske definisjonene av befolknings utdanningsnivå slik at de er i samsvar med internasjonale retningslinjer.

Norge har dermed innført de internasjonale retningslinjene for hvor mye utdanning som kreves på henholdsvis grunnskolenivå, videregående nivå og universitets- og høyskolenivå for at man skal kunne si at en utdanning er fullført på et gitt nivå.

Endringene har dermed ført til at andel av den norske befolkningen med bare videregående opplæring har sunket fra 56 til 45 prosent, mens andelen med bare grunnskolenivå har steget tilsvarende, fra 11 til 24 prosent. Gjennomsnittet i OECD-landene er for grunnskolenivå 30 prosent og for videregående nivå 46 prosent.

Forklaringen

I Statistisk sentralbyrås magasin gis følgende historiske forklaring på hvorfor definisjonen på utdanningsnivået er endret:

"Alle som har en videregående utdanning som sin høyeste utdanning fra perioden før lov om videregående opplæring ble vedtatt og iverksatt på midten av 1970- tallet, blir definert som utdanninger på videregående nivå uansett utdanningens lengde.

De som har sin videregående utdanning fra perioden mellom innføringen av lov om videregående opplæring og reform 94, inndeles i to ulike grupper. De som kun har fullført grunnkurs (GK) eller en annen ettårig utdanning defineres på grunnskolenivå, mens de som har fullført videregående kurs I (VKI), videregående kurs II (VKII) eller tilsvarende, defineres på videregående nivå.

Etter innføringen av reform 94, defineres bare fullførte tre- og fireårige videregående utdanninger, det vil si hovedsakelig de som har fullført VK II/fagprøve, som utdanninger på videregående nivå. De som har fullført en kortere videregående utdanning, defineres på grunnskolenivå.

Den viktigste årsaken til at det er nødvendig med ulike definisjoner for forskjellige tidsperioder er at vurderingen av hva som er en fullført utdanning på videregående nivå varierer fra periode til periode. Mens man i dag må ha fullført en VKII- utdanning/fagprøve for å ha fullført en fullstendig videregående opplæring, var det fram til midten av 1970- tallet tilstrekkelig med en utdanning av en varighet på ½ eller ett år.

For utdanninger i tidsperioden fra midten av 70- tallet til 1994 har utdanninger på VKI-nivå blitt vurdert spesielt. Noen personer har fullført en fullstendig videregående utdanning fordi det ikke fantes tilbud på VKII-nivå, mens andre ikke har fullført en fullstendig utdanning da de avsluttet etter fullført VKI, selv om det fantes et VKII-tilbud. Man har valgt å vurdere disse likt, og konklusjonen er at det er mest riktig å plassere alle de med en fullført VKI-utdanning på videregående nivå.

På videregående nivå vil nå som før også alle som har fullført en utdanning på nivået mellom videregående nivå og universitets- og høyskolenivå inngå (for eksempel fagskoleutdanning). Det vil også de som fra og med studieåret 1998/99 har tatt færre enn 120 studiepoeng i universitets- og høgskolesystemet.”