Hernes kritisk til Kunnskapsløftet
Tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes sa på Arbeidslivskongressen 2006 i Bergen i går at det vil bli vanskeligere for barn som bytter skole og økt belastning for lærerne når læreplanen kun består av kompetansemål for hvert tredje eller fjerde år.
- Jeg er uenig i at man i Kunnskapsløftet har gått fra å ha planer for hvert år og erstattet det med kompetansemål hvert fjerde eller tredje år, sa Hernes i en paneldebatt der temaet var "Utvikling av norsk skole, sett utenfra". Hernes, som nå er professor i sosiologi ved forskningsstiftelsen Fafo, mente det vil bli vanskelig for elever som skal flytte og vanskelig for foreldrene å følge med på hva barna lærer.
- Det medfører flere beslutninger og forhandlinger på den enkelte skole og øker belastningen for lærerne, sa Hernes og karakteriserte systemet som liberalistisk.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt som også deltok i paneldebatten, sa hun ikke var enig med Hernes i at Kunnskapsløftet ville gjøre det vanskeligere for foreldrene å følge med.
Også nestleder i Utdanningsforbundet, Per Aahlin, deltok i paneldebatten. Han pekte på at lærerne og skolelederne i dagens skole opplever et økt press som fører til at de får for liten tid til å utvikle skolen. Over halvparten av lærerne har ikke fått oppdatering når det gjelder Kunnskapsløftet. Likevel ser seks av ti lærere på Kunnskapsløftet som noe positivt. Dette henger sammen med at det er mer fokus på læring og større frihet for den enkelte skole. Det viser at lærerne tar ansvar, kanskje mer enn arbeidsgiver fortjener, mente Aahlin. (mer fra Aahlins innlegg mandag.)
Gudmund Hernes stilte også kritisk til flere av undersøkelsene om kvalitet i skolen.
- Spørsmålet er om det er godt hold i undersøkelser som Timms og Pisa. Jeg har merket meg at Finland ikke legger så stor vekt på at de er best. Finnene legger mest vekt på lærernes status og rolle. Spørsmålet er hvordan disse undersøkelsene tolkes. Jeg er kritisk til de norske leseundersøkelsene og mener de ikke holder faglig mål. Jeg er også kritisk til Pisa. Alle spørsmålene offentliggjøres ikke da de skal brukes om igjen. Ett av spørsmålene dreier seg om det "utenomjordiske". Men hva i all verden betyr det utenomjordiske? Det er ikke i norsk vokabular, og da vil elevene få lav score. Dette kan få store konsekvenser for utfallet av undersøkelsen og fordreie den. Dessuten omfatter Pisa bare noen få fag og skolen er mer enn det. Den er ikke bare det teknisk faglige, men mer om for eksempel at barn lærer å ta ansvar, at de trives og at de lærer å bruke kroppen. Dette faller lett igjennom i denne typen prøver.
Hernes mente lærerutdanningen i dag legger for lite vekt på lærergjerningen og er blitt for akademisert.
- Etter at jeg ble statsråd, kom spørsmålet om utvidelse av lærerutdanningen fra 3 til 4 år opp. Jeg ville heller ha utvidet praksis og deretter ett års etterutdanning. Jeg er skeptisk til å utvide lærerutdanningen fra fire til fem år. Jeg vil heller se på organiseringen. Det viktigste er at den er organisert i forhold til selve lærergjerningen. De lærerne som er ute i praksisfeltet er de viktigste for lærerutdanningen, sa Hernes.
