Forsker på lesing av fagtekster

Nylig gjennomførte Høgskolen i Vestfold en konferanse hvor elevenes lesing av fagtekster var hovedtema. Professor Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken leder forskningsprosjektet ”Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene”.

Skjelbred mener det har vært for lite fokus på faglitteraturen.
– Arbeidet med fagtekster i skolen har hatt for lite oppmerksomhet og har derfor blitt undervurdert. Det har vært for liten forståelse for at læremidlene kan og bør gi gode leseropplevelser, sier Skjelbred.

– Faglitteraturens tur
I og med at de grunnleggende ferdighetene skal være en integrert del i alle fag, blir dette med lesing et anliggende for alle lærere. Når skolen skal gjøre elevene til bedre lesere, er det etter Skjelbreds mening viktig at både skjønn- og faglitteraturen trekkes inn.

– I tidligere leseprosjekter har man konsentrert seg om skjønnlitteraturen. Nå står faglitteraturen for tur, og der rettes søkelyset mot leseforståelse, lesestrategier og lesestimulering, for på den måten å komme et skritt videre. Læremidlene leses jo av alle elevene – de kommer ikke utenom det å lese disse. Et moment her er at læremidlene må være utformet slik at de er gode å lese og vekker leseinteresse. Man kan slå to fluer i en smekk ved å gjøre læremidlene så leseattraktive at resultatet blir at elevene blir så interessert at de leser også andre bøker enn lærebøker, sier Skjelbred.

Hun vil ellers ikke gå nærmere inn på hvilke funn man så langt har gjort i prosjektet, for dataene er for lite bearbeidet og kvalitetssikret.
– Vi er midt i prosjektperioden, understreker hun.

Observere læremiddelbruken
Et ledd i prosjektet er at lærerstudentene når de er ute i praksis, skal observere læremiddelbruk og intervjue sine praksislærere om læremidlene og hvordan de vurderer disse opp mot utvikling av lesing.

– I andre-, femte- og åttendeklasser i fem skoler skal vi observere læremiddelbruken og undervisningen i lesing av fagtekster. Gjennom analyse av hvordan de nye læremidlene brukes i undervisningen, vil vi prøve finne ut om læremidlene fremmer de fem grunnleggende ferdighetene, og da først og fremst lesing, sier Skjelbred

Ni personer er involvert i prosjektet. En tekstforsker og en fagperson skal være sammen om observasjonene, og man har fagpersoner fra de fire fagene som skal undersøkes: KRL, norsk, matematikk og naturfag. Ute i skolene skal man i tillegg til å observere også snakke med lærerne og foreldrene.

Del av større prosjekt
Prosjektet som Skjelbred er med å lede, er treårig. Det startet høsten 2006, og det er tildelt fem millioner kroner i støtte. ”Lesing av fagtekster…” er et ledd i det store prosjektet ”Praksisrettet FOU for barnehage, grunnutdanning og lærerutdanning” som Kunnskapsdepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å gjennomføre. Det består av tretti ulike delprosjekter i skole og barnehage.

Det er i alt bevilget ca. 154 millioner kroner til dette forskningsprosjektet. Kunnskapsdepartementet er spesielt opptatt av at denne forskningen skal få praktiske konsekvenser for barnehagens og skolens hverdag.

– I vårt prosjekt skal vi bringe resultatene tilbake til lærerne, og vi skal kurse lærerne. Det skal utarbeides veiledningshefter om lesing av fagtekster. Det med de grunnleggende ferdighetene er en utfordring for alle lærere, og på dette feltet trenger de hjelp. Prosjektet samarbeider med et skriveprosjekt som foregår ved Høgskolen i Trøndelag og NTNU, forteller Skjelbred.

Til konferansen var innbudt en rekke forskere som arbeidet med leseforskning, også personer fra de to andre skandinaviske landene.
– Det er viktig å snakke med andre leseforskere, slik at vi blir kjent med hverandre. Gjennom en slik konferanse blir vi informert om hva andre arbeider med på både det teoretiske og praktiske området, sier Skjelbred.

Tips
Mange av bidragsyterne på konferansen presenterte ideer om hvordan man kunne gjøre elevene til bedre lesere av fagtekster:

• Elever har ofte vansker med å skjønne fagtekstene i lærebøkene. Derfor er det viktig å arbeide med førforståelse, som kan bestå i å bevisstgjøre elevene om det de kan om temaet før de begynner å lese om det.
• Videre kan det være ønskelig at læreren før lesingen tar til, forklarer vanskelige ord og begreper.
• Etter lesingen av en fagtekst er det tradisjon for at den i klassen bearbeides videre gjennom skriftlige oppgaver. Men det kan også skje gjennom klassesamtale. Det er enkle teknikker som kan læres, slik at slike samtaler blir gode. Et moment her er at læreren ikke må gi ensidig negativ og avfeiende tilbakemelding på et galt utsagn eller svar fra en elev. Det stopper lett den fruktbare og gode dialogen som en slik samtale bør være.
• Videre arbeid med fagtekster ved å svare skriftlig på oppgaver er nokså vanlig. Men lærere gir av og til for lite konkret tilbakemelding på elevenes svar, som kan ha en miserabel kvalitet både språklig og faglig. Da velger elevene etter hvert naturlig nok minste motstands vei og slurver arbeidet fra seg.
• I fagtekster inngår ofte også bilder, figurer og/eller tabeller Erfaringen er at elever flest ikke retter oppmerksomheten mot slike tekstuttrykk. Elever ofrer vanligvis ikke overskriftene oppmerksomhet.