Dansk skole får ny formålsparagraf

Folkeskolen skal få ny formålsparagraf og dansk og historie skal få flere timer. Elevene skal få egne elevplaner. Når nasjonale prøver blir innført, skal resultatene bli offentliggjort, men det skal ikke bli lagt opp til rangering verken av elever eller skolen.

Kommunenes ansvar for skoleutvikling blir tydeligere presisert i loven. Samtidig vil det bli opprettet et uavhengig råd for evaluering og kvalitetsutvikling av folkeskolen.

– Vi fortsetter kursen mot en sterkere evalueringskultur i skolen, og jeg er glad for den brede politisk oppslutningen om forslaget. Det blir tydelig hvem som har ansvaret for skolens utvikling. De enkelte kommuner får en rekke redskaper til å sikre en forbedring av det faglige nivået, sier Bertel Haarder på Undervisningsdepartementets nettsted.

Lærerne er kritiske
– Det avgjørende ved folkeskoleforliket er at man endrer faglighets- og kunnskapsbegrepet i folkeskolen, sier lederen av Danmarks Lærerforening, Anders Bondo Christensen, i en kommentar til organisasjonens fagblad, Folkeskolen.

– Politikerne fortsetter ut fra den misforståelse at det er noe som heter personlig utvikling og noe som heter kunnskaper. Det er nettopp det som er så viktig i formålsparagrafen i dag, at kunnskapene er forutsetningen for den personlige utvikling. Det er nettopp på den måten vi tenker faglighet i den danske folkeskolen og i hele det danske utdanningssystemet, sier DLF-lederen, som mener at folkeskolen får en faglighet det skal bli lettere å måle og teste.

Utvalg
Det vil bli nedsatt tre utvalg som skal styrke fagligheten i folkeskolen. Det er utvalg for kristendomskunnskap, samfunnsfag og historie. Historieutvalget skal komme med forslag til en kanon med mellom 25 og 40 historiske begivenheter som skal sikre elevene et kronologisk overblikk.

Donald Duck som kulturkanon
Donald Duck er kommet på Kulturdepartementets liste over kanonen for barnelitteratur.

– Det vil sikkert undre noen at en historie fra ukebladet Anders And & Co. er på lista, skriver forfatteren og musikeren Henrik Marstal fra musikkanonutvalget i sin presentasjon av kanonen.

– Det skyldes ikke bare at bladet siden det ble utgitt i 1949 har tiltalt barn og deres foreldre, men også fordi bladet har en særlig dansk vinkel. Heftene om beboerne i Andeby ble nemlig gjennom en lang periode produsert i Danmark og herfra eksportert til resten av verden. At bladet er tatt med på listen, skyldes nå også, at hovedpersonen selv, til tross for sin amerikanske herkomst, forekommer å være utpreget dansk med sin humørsyke, sin latskap og sin konstante mistro til alle tenkelige autoriteter, skriver Marstal.

Formålsparagrafen
Ordlyden i forslag til ny formålsparagraf er halvert i forhold til den gjeldende paragrafen.

Forslaget lyder ”Folkeskolen skal i samarbeid med foreldrene gi elevene kunnskaper og ferdigheter som
1) forbereder dem til videre utdanning og gir dem lyst til å lære mer
2) gjør dem fortrolige med dansk kultur og historie
3) gir dem forståelse for andre land og kulturer
4) bidrar til deres forståelse for menneskets samspill med naturen
5) fremmer den enkelte elevs allsidige utvikling.”

Dagens formålsparagraf
”Folkeskolens oppgave er i samarbeid med foreldrene at fremme elevenes tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter, arbeidsmetoder og uttrykksformer, som medvirker til den enkelte elevs allsidige personlige utvikling.

Folkeskolen må søke at skape sådanne rammer for opplevelse, virkelyst og fordypelse, at elevene utvikler erkjennelse, fantasi og lyst til at lære, således at de oppnår tillit til egne muligheter og bakgrunn for at ta stilling og handle.

Folkeskolen skal gjøre elevene fortrolige med dansk kultur og bidra til deres forståelse for andre kulturer og for menneskets samspill med naturen. Skolen forbereder elevene til medbestemmelse, medansvar, rettigheter og plikter i et samfunn med frihet og folkestyre. Skolens undervisning og hele dagligliv må derfor bygge på åndsfrihet, likeverd og demokrati.”