Bedre klasseledelse med enkle grep

– Bruker jeg virkelig så liten tid på å få klassen til å falle til ro? Ikke rart det av og til glipper! Lærer Ellen Rimmereid ved Landvik skole i Grimstad ler overgitt. Hun er blitt videofilmet og får veiledning i å bli en bedre klasseleder.

– Utrolig nyttig

Nå ser hun filmen sammen med veileder Nina Birgitte Peersen og får konkrete råd om hvordan hun kan endre praksis. Det er oppstarten av timen som er filmet, og Rimmereid ser at hun har et forbedringspotensial.

– Jeg er altfor ”flink” til å komme raskt i gang med timen! Jeg gjør flere ting på en gang, gir utydelige signaler. Det forvirrer elevene, jeg får ikke alle med, slår hun fast.

– Ja, du kan kanskje bli enda tydeligere på hvordan du vil ha ting, bruke litt mer tid på å få fokus før du starter undervisningen? antyder veileder Peersen. Samtidig roser hun Rimmereid for måten hun ser hver enkelt elev på og hilser dem ved oppstart.

På lærerens oppfordring har Peersen fulgt en elev litt ekstra med kameraet, en elev som utfordrer henne litt ekstra. Hun har bedt om råd. Filmsekvensen studeres.

– Hva ligger bak atferden du ser her? Kan du møte eleven på en annen måte? Hva kan du bygge på? Hvordan forstørre opp og sette ord på de positive tingene som skjer for å redusere sårbarheten og nederlagsfølelsen? spør veileder Peersen forsiktig, og Rimmereid ledes inn på svarene.

– Dette er utrolig nyttig! Videosnuttene og samtalen med veileder gjør meg mer bevisst på hvordan jeg opptrer i klassen, sier Rimmereid.

Hele kommunen deltar

– Hensikten med prosjektet er at lærerne skal bli tydeligere og positive klasseledere for at læringsmiljøet i klassen skal styrkes. Det er avgjørende at læreren møter elevene på en positiv måte for at læring skal skje, forklarer Pedersen, som er prosjektleder, til daglig ansatt ved Langemyr skole og ressurssenter.

Hun forteller at samtlige lærere i Grimstad i løpet av 2007 – 11 vil få tilbud om refleksjon og veiledning i å bli en bedre klasseleder med fokus på et positivt læringsmiljø. Fire veiledere er engasjert i prosjektet.

Prosjektet retter oppmerksomheten på i hovedsak tre situasjoner: Hvordan læreren tar imot elevene når de møtes for dagen. Hvordan få til en god oppstart av timene og en god overgang fra en undervisningsøkt til en annen. Hvordan få til en god, individuell veiledning av enkelteleven. Lærere som har enkeltelever som strever eller som utfordrer dem spesielt, kan også få hjelp til å reflektere over hvordan de kan møte dem.

Lærerne blir videofilmet i gjennomsnitt seks ganger for så å få veiledning i etterkant av hver gang.

Det er over halvveis i prosjektet. En evaluering i fjor viser at lærerne er fornøyde. Det samme sier et lærerpanel på åtte lærere som Utdanning snakker med på Landvik.

Lærerne rapporterer at de er blitt mer bevisste på hvordan de opptrer, er blitt tryggere på seg selv, har fått plukket bort noe som kunne blitt dumme uvaner. De sier de har lært enkle grep som gjør hverdagen hyggeligere for dem selv og elevene. Som å se hver enkelt elev, som å holde øyekontakt, som å gi klar beskjed om hva som forventes av innsats. Altså: Være tydeligere enn før.

– Det handler om lærernes ansvar: Læreren må skape ro, få felles fokus, gi tydelige signaler, skape en god atmosfære, sier Peersen.

– Viktig læring

Lærer Kristin Haga ved Landvik skole er nettopp blitt filmet og fått veiledning. Dette er et prosjekt lærerne trenger, hevder hun.

– Lærere flest har lært lite om klasseledelse; Utdanningen er så å si fri for det. Det føles godt å få tilbakemelding fra en profesjonell veileder på hvordan vi jobber. Noen ganger får vi dessuten høre at vi jobber bra! Det er ikke hverdagskost for beskjedne lærere i en jobb som alltid kan gjøres bedre, smiler Haga.

Prosjektleder Peersen som filmer undervisning på tredje året sier hun er imponert over jobben lærerne gjør i en utrolig hektisk hverdag. Og det er ikke bare rettebunker lærerne tar med seg hjem, men også bekymringer for elevene.

– I de aller fleste klasser er det elever som strever, ikke trives, elever som utfordrer læreren. I denne situasjonen er det viktig at lærere får hjelp til å få til et bedre samspill, sier Peersen, som tilføyer at prosjektet har navnet ”Utvikling av relasjonskompetanse i skolen. Marte Meo som redskap”.

Marte Meo er en veiledningsmetode og bygger blant annet på prinsippet om at kommunikasjon med barn er de voksnes ansvar. I veiledningen framheves det positive i samhandlingen. Det er viktig for elevene å ha en lærer som ser dem og som har tro på dem. Peersen er selv utdannet Marte-Meo terapeut.
Opplegget kommer opprinnelig fra Nederland, og betyr ”av egen kraft”.

Marte Meo har vært brukt i skolen i Norge er årrekke, blant annet i Trondheim og Bærum.