«Overtidskrav på skolene er til nå blitt kontant avvist i påvente av ‘nasjonale føringer’»

Debatt: Arbeidstiden til lærerne er ikke en Sareptas krukke som arbeidsgiver uhemmet kan forsyne seg av.

Publisert

Lærerårsverket er verken større eller mindre enn det årsverket andre yrkesgrupper har. Selv om det er pandemi, og til tross for at det finnes andre grupper i samfunnet som også er påført store belastninger i korona-situasjonen, gir ikke det grunnlag for å unnlate å betale lærerne for den jobben de faktisk gjør.

Stavanger Aftenblad uttrykte nylig på lederplass en klar forventning til at KS gir kommuner og fylkeskommuner beskjed om å betale lærerne for merarbeidet som er påført i pandemien: «Selvsagt skal lærerne ha betalt for overtiden koronatiltak fører til. Og selvsagt må kommunene legge seg i selen for å få det til.»

Les også: Kommune nektet overtid til lærere for søndagsarbeid – viste til veiledning fra KS

Ansvarsfraskrivelse

I Rogaland fylkeskommune har alle forsøk på å få kompensert for det korona-relaterte merarbeidet til lærerne så langt vært forgjeves. Fylkesrådmannen henviser til at dette må løses på nasjonalt nivå mellom KS og sentrale parter. KS peker på skoleeier, i dette tilfellet Rogaland fylkeskommune, og viser til behovet for å komme fram til treffsikre lokale løsninger i de regionene som påvirkes mest av smittesituasjonen.

Ansvarsfraskrivelsen som ligger til grunn for denne flasketuten-peker-på-øvelsen, er påfallende. Den kommunale alliansen bestående av kommuner, fylkeskommuner og KS, avverger effektivt kravene om å gjøre opp for merarbeidet lærerne har blitt påført i pandemien ved å peke på hverandre i stedet for å jobbe fram konkrete tiltak.

Kunnskapsminister Guri Melby er samtidig like tydelig på at lærerne skal få betalt for ekstraarbeidet, og at merutgifter under pandemien skal kompenseres for. Ministerens standpunkt er prisverdig, men Melby er hverken skoleeier eller lærernes formelle arbeidsgiver. Dessverre har budskapet fra ministeren dermed i realiteten fått liten eller ingen betydning.

Les også: Steffen Handal om overtidskonflikt med KS:– Ingen ønsker vel at overtid ikke skal kompenseres?

Ikke kultur for overtidsbetaling

Fylkestillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag har sammen utarbeidet et skjema som lærerne i de videregående skolene i Rogaland fylkeskommune kan bruke for å stille krav om kompensasjon for korona-relatert merarbeid. Kravskjemaet beskriver situasjoner og arbeidsoppgaver som genererer et faktisk merarbeid i lærerjobben, og som dermed burde utløse overtidsbetaling for dem som dokumenterer den reelle tidsbruken og fremsetter krav.

Vi vet med sikkerhet at det sitter langt inne hos lærerne å fremme slike krav. I skolen eksisterer det ganske enkelt ikke en kultur for å kreve overtidsbetaling for slikt merarbeid, og det er tegn som tyder på at lærere ikke vil kreve sin rett når arbeidsgiver møter kravene med uvilje. Etter det vi erfarer, har nemlig overtidskrav på skolene til nå blitt kontant avvist i påvente av ‘nasjonale føringer’. Vi hører videre at enkeltskoler uttrykker å ikke engang ville saksbehandle kravene og svare lærerne.

Dersom det virkelig forholder seg slik at forvaltningen i noen tilfeller ikke har til hensikt å svare sine ansatte, håper vi likevel at lærerne vil ta overtidsskjemaet i bruk, og at kravene i det minste vil bidra til å synliggjøre det faktiske merarbeidet korona-situasjonen har medført.

Les også: KS om overtidskonflikten med lærerne:«I disse pandemitider bør arbeidstidsavtalen praktiseres med fleksibilitet og romslighet fra alle parter»

På høy tid å betale lærerne

Det er beklagelig at både nasjonale og lokale myndigheter i spørsmålet om å kompensere lærerne for korona-påført overtidsarbeid henviser til hverandre uten selv å uttrykke vilje eller evne til å ta ansvar for situasjonen. Mange lærere har strukket seg langt, og det er på høy tid å betale lærerne for det faktiske merarbeidet som har oppstått i skolene i pandemien.

Skoleeier, som fylkesrådmannen ynder å kalle seg, fremstår som et temmelig hult begrep når han ter seg som en leietaker, tilsynelatende uten ansvar for påkrevd vedlikehold i egen organisasjon. Denne uavklarte situasjonen bidrar ikke til annet enn å slite ut egne ansatte ytterligere. Et håndfast tegn på verdsettelse kan derimot motivere til videre ekstra innsats for å utføre lærerjobben under rådende forhold med stadig skiftende smitteverntiltak.

Innlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad.