Empty article - Title
Renate har hendene fulle med tvillingene Olea og Odin. I tillegg har hun sønnen Trym (12).
Renate har hendene fulle med tvillingene Olea og Odin. I tillegg har hun sønnen Trym (12).

Voksenagronom og frisør, men Renate er først og fremst tvillingmamma

Renate Helen Kristiansen (36) solgte frisørsalongen, og nå er hun ansatt på 50 prosent i salongen hun tidligere eide. Voksenagronomutdanningen gir henne mulighet til å jobbe som bonde i tillegg til frisør.

Publisert Sist oppdatert

– Akkurat nå er jeg hjemme med tvillingene, sier Renate til Yrke.

Det blir en fin kombo å jobbe 50/50 som frisør og bonde, tror Renate, som ikke har lagt frisørsaksa helt på hylla.
Det blir en fin kombo å jobbe 50/50 som frisør og bonde, tror Renate, som ikke har lagt frisørsaksa helt på hylla.

Renate vokste opp i Meløy kommune og bor nå på Sandbu gård i Vågå i Gudbrandsdalen sammen med sin kjæreste Ole (36), sønnen Trym (12) og tvillingene Olea og Odin, som ble født i slutten av mars 2021. Olea er odelsjenta. Ole og Renate overtok gården fra Oles foreldre i 2016, og har bygget nytt melkekufjøs og utvidet produksjonen betraktelig. Per nå er det cirka 230 dyr på gården med stort og smått. Det produseres årlig cirka 600 tonn melk og 30 tonn kjøtt. Til gården hører det også omtrent 800 daa skog. Mye av den er i bratt terreng, og derfor ikke særlig økonomisk drivverdig.

Ville kunne noe om gård

VOKSENAGRONOM PÅ TOTEN

• Lena-Valle har utviklet en opplæringsmodell som er tilpasset voksne i arbeid. Utdanningen skal gi kunnskap og innsikt til å drive et gårdsbruk.

• Agronomutdanningen går over to år på deltid. Fullført opplæring og bestått eksamen gir grunnlag for kompetansebevis/yrkeskompetanse som agronom.

• Det er sju obligatoriske samlinger per skoleår, i tillegg til teoriforelesninger på nett og veiledning. Samlingene foregår primært på Lena-Valle videregående skole. Det må påregnes mye egenarbeid og selvstudier.

– Da jeg flyttet inn på gården til Ole i 2016, følte jeg at jeg ikke kunne bo på en så stor gård uten noe kunnskap. Jeg skulle tross alt bli gardkjerring. Derfor passet voksenagronomutdanningen perfekt for meg, sier Renate, som er stolt av å kunne kalle seg agronom og bonde.

Hun jobbet hundre prosent som frisør mens hun tok utdannelsen, og syntes det var en fin kombinasjon. Litt tøft med mye selvstudier, barn og jobb til tider, men herlig å kunne få sin vanlige lønn på vei til en helt ny utdannelse.

– Jeg ønsket å lære om alt fra husdyrhold, dyrevelferd og fôr til HMS og generell gårdsdrift. Men jeg var livredd for kuer og syntes lukta var forferdelig. En opplevelse med at en ku jaget meg, hang igjen fra barndommen. Så jeg var helt klar på at Ole fikk ta fjøsstellet, så skulle jeg klippe hår, sier Renate og ler.

Det ble ikke helt slik.

Voksenagronom

Lena-Valle videregående skole ligger på Lena i Østre Toten kommune, cirka 17 km fra Gjøvik. Skolen har én rektor og ni avdelings-ledere, fordelt på ulike utdannings-program og oppgaver.

– Vi har utviklet en opplæringsmodell som er tilpasset voksne. Utdanningen skal gi kunnskap og innsikt til å drive et gårdsbruk, sier avdelingsleder Morten Kleven, som har ansvaret for voksenagronomutdanningen ved skolen. Han forteller at tidligere Oppland fylkeskommune har hatt tilbud om denne populære utdanningen siden 2009.

LES OGSÅ: I Sogn aler de opp agronomer i økologisk landbruk

– 25 prosent av undervisningen er lagt opp som fysiske samlinger eller nettbaserte samlinger organisert av skolens lærere. De øvrige 75 prosent er selvstudier ved hjelp av bøker, opplæring digitalt, nettressurser, oppgaveskriving med mer.

Morten Kleven forklarer at utdanningen går over to skoleår og består av seks fagmoduler: plantefag, husdyrfag, skogbruk og utmark, økonomistyring, bygning, teknikk, energi og klima og næringsutvikling.

Helomvending

Renate forteller at kyrne slett ikke er skumle lenger, og at hun har blitt vant til fjøslukta. Nesten så den har blitt litt trygg og god. Hun synes det er koselig å jobbe med dyrene, og liker spesielt godt når Ole og hun er sammen i fjøset. Ofte er Trym også med, og tvillingene kommer nok etter. Dette er sosialt på en annen måte enn i frisørsalongen.

– Fra før hadde jeg allmennfag / H2 frisørskole. Jeg eide og drev Hårstugu frisørsalong i Vågå i 14 år. Den solgte jeg i september 2020, for å kunne disponere tiden mer selv. Nå er jeg ansatt i samme salong, noe jeg er veldig fornøyd med, sier Renate, som ikke har tenkt å legge saksa helt på hylla. Planen er å jobbe 50/50 som frisør/bonde. Akkurat nå har hun hendene fulle med to spedbarn og en 12-åring. Og hun har et stort ønske om å utvikle gården, produsere og selge mer mat og starte gårdsbutikk. Samtidig har hun lyst til å fortsette å klippe hår. Hun tror alt dette kan bli en god kombinasjon.

Halvparten kvinner

– Frem til nå har 304 voksne, fra hele tidligere Oppland, tatt denne utdanningen ved siden av jobb, familie, gårdsdrift med mer, sier Morten Kleven.

– 25 av dem er i gang med utdanningen nå i perioden 2020–2022. Av dem er ni kvinner, og gjennomsnittsalderen på årets kull er 30,4 år. Søkerne må være fylt 25 år. Sett over hele perioden er kvinneandelen 48 prosent.

Avdelingslederen forteller at mer enn 20 naturbruksskoler i Norge har et tilsvarende tilbud. Dette er finansiert gjennom avtale mellom landbruksorganisasjonene og Landbruks- og matdepartementet. De fleste som tar voksenagronomutdanning skal drive eget gårdsbruk, men har annen utdanning fra før. Noen driver allerede gård, andre skal overta. Av og til er det ektefellen til gårdbrukeren som ønsker å lære mer for selv å daelta i gardsarbeidet.

HAR DU LEST? Elevene sanker sauer og melker kuer på fjellet

– Noen ønsker å drive gård i tillegg til annen jobb, mens andre overtar gårdsbruk med flere ansatte. Skolen legger opp til at utdanningen skal være like nyttig enten studentene blir heltids- eller deltidsbønder. Felles for alle som søker seg inn på voksenagronomutdanningen, er en sterk motivasjon for å skaffe seg kunnskap og faglig bakgrunn, sier Morten Kleven.

– Mange ønsker å videreutvikle og skape noe nytt på gården de skal drive fremover.

Anbefaler utdanningen

– Jeg hadde ingen erfaring med store dyr eller livet på gård fra før av, og synes jeg lærte utrolig mye nyttig på voksenagronomutdanningen, sier Renate.

– Uten den ballasten i ryggsekken er jeg redd jeg ville følt meg litt lost her. Jeg har til og med oppdaget at hver eneste ku har sin egen personlighet. Nå synes jeg det er gøy å bli kjent med de ulike dyrene.

Ole er oppvokst på gården. Han har alltid hatt lyst til å bli bonde, så det passet bra at hans eldre søster sa fra seg odelen. Men selv om han kjente alle rutiner, ønsket Ole etter hvert en formell utdanning, og ikke bare dilte i foreldrenes fotspor. Han tok derfor voksenagronomutdanning for noen år siden, og forteller at han har hatt stort utbytte av det. Han ble både overrasket og glad da Renate sa hun ville gjøre det samme.

Renate innrømmer at hun må velge hatt når hun går på jobb, enten det er som bonde eller frisør. Bonden er den trauste som følger dyrenes rytme og gårdens rutiner. Frisøren kan være impulsiv og spontan på jobb i salongen, noe mange kunder setter stor pris på. Renate liker å sjonglere hattene. Hun har mer kontroll over egen arbeidstid nå enn da hun hadde alt ansvaret som eier.

– Har man interessen, passer bondeyrket like godt for kvinner som for menn, sier Renate, som er positivt overrasket over hvor godt hun trives som bonde.

– Voksenagronomutdanningen er en super måte å skifte kurs på, enten heltid eller deltid, om man er over 25 år og føler behovet. Jeg kommer i hvert fall aldri til å angre på dette valg Renate vokste opp i Meløy kommune og bor nå på Sandbu gård i Vågå i Gudbrandsdalen sammen med sin kjæreste Ole (36), sønnen Trym (12) og tvillingene Olea og Odin, som ble født i slutten av mars 2021. Olea er odelsjenta. Ole og Renate overtok gården fra Oles foreldre i 2016, og har bygget nytt melkekufjøs og utvidet produksjonen betraktelig. Per nå er det cirka 230 dyr på gården med stort og smått. Det produseres årlig cirka 600 tonn melk og 30 tonn kjøtt. Til gården hører det også omtrent 800 daa skog. Mye av den er i bratt terreng, og derfor ikke særlig økonomisk drivverdig.

Ville kunne noe om gård

– Da jeg flyttet inn på gården til Ole i 2016, følte jeg at jeg ikke kunne bo på en så stor gård uten noe kunnskap. Jeg skulle tross alt bli gardkjerring. Derfor passet voksenagronomutdanningen perfekt for meg, sier Renate, som er stolt av å kunne kalle seg agronom og bonde.

Hun jobbet hundre prosent som frisør mens hun tok utdannelsen, og syntes det var en fin kombinasjon. Litt tøft med mye selvstudier, barn og jobb til tider, men herlig å kunne få sin vanlige lønn på vei til en helt ny utdannelse.

Renate, som tidligere var redd for kuer, er overrasket over hvor godt hun trives som bonde. Hun sier at hver ku har sin egen personlighet.
Renate, som tidligere var redd for kuer, er overrasket over hvor godt hun trives som bonde. Hun sier at hver ku har sin egen personlighet.

– Jeg ønsket å lære om alt fra husdyrhold, dyrevelferd og fôr til HMS og generell gårdsdrift. Men jeg var livredd for kuer og syntes lukta var forferdelig. En opplevelse med at en ku jaget meg, hang igjen fra barndommen. Så jeg var helt klar på at Ole fikk ta fjøsstellet, så skulle jeg klippe hår, sier Renate og ler.

Det ble ikke helt slik.

Voksenagronom

Lena-Valle videregående skole ligger på Lena i Østre Toten kommune, cirka 17 km fra Gjøvik. Skolen har én rektor og ni avdelings-ledere, fordelt på ulike utdannings-program og oppgaver.

– Vi har utviklet en opplæringsmodell som er tilpasset voksne. Utdanningen skal gi kunnskap og innsikt til å drive et gårdsbruk, sier avdelingsleder Morten Kleven, som har ansvaret for voksenagronomutdanningen ved skolen. Han forteller at tidligere Oppland fylkeskommune har hatt tilbud om denne populære utdanningen siden 2009.

Avdelingsleder Morten Kleven har ansvaret for voksenagronomutdanningen ved Lena-Valle videregående skole.
Avdelingsleder Morten Kleven har ansvaret for voksenagronomutdanningen ved Lena-Valle videregående skole.

– 25 prosent av undervisningen er lagt opp som fysiske samlinger eller nettbaserte samlinger organisert av skolens lærere. De øvrige 75 prosent er selvstudier ved hjelp av bøker, opplæring digitalt, nettressurser, oppgaveskriving med mer.

Morten Kleven forklarer at utdanningen går over to skoleår og består av seks fagmoduler: plantefag, husdyrfag, skogbruk og utmark, økonomistyring, bygning, teknikk, energi og klima og næringsutvikling.

Renate forteller at kyrne slett ikke er skumle lenger, og at hun har blitt vant til fjøslukta. Nesten så den har blitt litt trygg og god. Hun synes det er koselig å jobbe med dyrene, og liker spesielt godt når Ole og hun er sammen i fjøset. Ofte er Trym også med, og tvillingene kommer nok etter. Dette er sosialt på en annen måte enn i frisørsalongen.

– Fra før hadde jeg allmennfag / H2 frisørskole. Jeg eide og drev Hårstugu frisørsalong i Vågå i 14 år. Den solgte jeg i september 2020, for å kunne disponere tiden mer selv. Nå er jeg ansatt i samme salong, noe jeg er veldig fornøyd med, sier Renate, som ikke har tenkt å legge frisørsaksa helt på hylla. Planen er å jobbe 50/50 som frisør/bonde. Akkurat nå har hun, bokstavelig talt, hendene fulle med to spedbarn og en 12-åring. Og hun har et stort ønske om å utvikle gården, produsere og selge mer mat og starte gårdsbutikk. Samtidig har hun lyst til å fortsette å klippe hår. Hun tror alt dette kan bli en god kombinasjon.

Halvparten kvinner

– Frem til nå har 304 voksne, fra hele tidligere Oppland, tatt denne utdanningen ved siden av jobb, familie, gårdsdrift med mer, sier Morten Kleven.

– 25 av dem er i gang med utdanningen nå i perioden 2020–2022. Av dem er ni kvinner, og gjennomsnittsalderen på årets kull er 30,4 år. Søkerne må være fylt 25 år. Sett over hele perioden er kvinneandelen 48 prosent.

Avdelingslederen forteller at mer enn 20 naturbruksskoler i Norge har et tilsvarende tilbud. Dette er finansiert gjennom avtale mellom landbruksorganisasjonene og Landbruks- og matdepartementet. De fleste som tar voksenagronomutdanning skal drive eget gårdsbruk, men har annen utdanning fra før. Noen driver allerede gård, andre skal overta. Av og til er det ektefellen til gårdbrukeren som ønsker å lære mer for selv å delta i gardsarbeidet.

– Noen ønsker å drive gård i tillegg til annen jobb, mens andre overtar gårdsbruk med flere ansatte. Skolen legger opp til at utdanningen skal være like nyttig enten studentene blir heltids- eller deltidsbønder. Felles for alle som søker seg inn på voksenagronomutdanningen, er en sterk motivasjon for å skaffe seg kunnskap og faglig bakgrunn, sier Morten Kleven.

– Mange ønsker å videreutvikle og skape noe nytt på gården de skal drive fremover.

Anbefaler utdanningen

– Jeg hadde ingen erfaring med store dyr eller livet på gård fra før av, og synes jeg lærte utrolig mye nyttig på voksenagronomutdanningen, sier Renate.

– Uten den ballasten i ryggsekken er jeg redd jeg ville følt meg litt lost her. Jeg har til og med oppdaget at hver eneste ku har sin egen personlighet. Nå synes jeg det er gøy å bli kjent med de ulike dyrene.

Ole er oppvokst på gården. Han har alltid hatt lyst til å bli bonde, så det passet bra at hans eldre søster sa fra seg odelen. Men selv om han kjente alle rutiner, ønsket Ole etter hvert en formell utdanning, og ikke bare dilte i foreldrenes fotspor. Han tok derfor voksenagronomutdanning for noen år siden, og forteller at han har hatt stort utbytte av det. Han ble både overrasket og glad da Renate sa hun ville gjøre det samme.

Renate innrømmer at hun må velge hatt når hun går på jobb, enten det er som bonde eller frisør. Bonden er den trauste som følger dyrenes rytme og gårdens rutiner. Frisøren kan være impulsiv og spontan på jobb i salongen, noe mange kunder setter stor pris på. Renate liker å sjonglere hattene. Hun har mer kontroll over egen arbeidstid nå enn da hun hadde alt ansvaret som eier.

– Har man interessen, passer bondeyrket like godt for kvinner som for menn, sier Renate, som er positivt overrasket over hvor godt hun trives som bonde.

– Voksenagronomutdanningen er en super måte å skifte kurs på, enten heltid eller deltid, om man er over 25 år og føler behovet. Jeg kommer i hvert fall aldri til å angre på dette valget.

Powered by Labrador CMS