Maja Ljungberg Bjåland
Evaluering av seksårsreformen: Mindre frilek for elevene
Leken har mistet noe av sin posisjon til fordel for mer lærestyrt aktivitet for førsteklassingene, viser en evaluering av seksårsreformen. Rapporten viser også at lærere er lite involvert i overgangen fra barnehage til skole.
Det er 25 år siden seksårsreformen ble innført. Den senket alder for skolestart fra sju til seks år.
I kompromisset bak reformen ble det lagt vekt på at seksåringenes egne behov skulle danne grunnlaget for et tilbud preget av fri- og naturlig lek og førskolepedagogiske aktiviteter.
Nå har forskere ved Oslo Met evaluert reformen. De konkluderer med at leken fortsatt er mye vektlagt, men i mindre grad enn det som var tanken. Det kan bety at barna i dag må innrette seg på et mer lyttende og oppgavefokusert klasserom enn de barna som startet skolen i 2001.
Rapporten viser at:
- Lærerne fra 2001 rapporterte om mer fleksible undervisningsøkter, mens det i 2021 er mer enkeltøkter på 45 og 60 minutter. Endringen kan ha sammenheng med at førsteklasselærerne i 2001 hadde større frihet til å organisere og tilrettelegge dagen slik de ønsket, uavhengig av resten av skolen og trinn.
- I 2001 var lek barna selv tok initiativ til den aktiviteten lærerne hyppigst benyttet seg av. Hele sju av ti lærere oppga at de benyttet mye tid på dette. I 2021 er det er kun litt under halvparten av lærerne som rapporterer at de benytter mye tid på dette. Forskerne ser imidlertid at lærerne i dag tilrettelegger hyppigere for lek enn hva som var gjeldende i 2001.
- Arbeidsformene i skolen er blitt mer varierte. Lærernes mest brukte arbeidsformer er lekpreget og kreative aktiviteter, fysisk bevegelse og utforsking. Uteskole er også blitt fast aktivitet på mange førstetrinn.
- I 2021 bruker imidlertid nesten alle lærerne mye tid på bokstavlæring. I 2001 brukte kun 39 prosent av lærerne mye tid på bokstavlæring. Språkleker er mye brukt, slik det også var de første årene etter Reform 97. 78 prosent av lærerne forventer at elevene skal lære å skrive og å lese enkle ord før jul i 1. klasse.
- I matematikk bruker 61 prosent av lærerne mye tid på mengdeforståelse, tall og matematiske former de tre første månedene. Dette er fagområder barna kjenner fra barnehagen.
- I 2021 har flertallet av førsteklasselærerne bakgrunnen fra lærerutdanningen. I 2001 hadde en overvekt barnehagelærerutdanning.
- Halvparten av skoleeierne i undersøkelsen sier de gjennomfører lokale kartleggingsprøver på 1. trinn i tillegg til de nasjonale. Halvparten av lærerne mener prøvene påvirker progresjonen og innholdet i norsk og matematikk.
Verdifull kunnskap
Kunnskapsminister Tonje Brenna sier hun mener kartleggingsprøver er nyttige til å finne og hjelpe elever som trenger ekstra oppfølging.
– Men det er viktig at prøvene brukes på en god måte som ikke øker presset i skolen. Derfor har regjeringen satt ned et utvalg som gjennomgår kvalitetsvurderingssystemet og bruken av prøver i skolen, sier Brenna.
Hun sier hun er glad for at man endelig er i gang med evalueringen av seksårsreformen.
– Vi skal ha en skole der alle elevene kan trives, lære og oppleve mestring. Det er viktig at seksåringene opplever en god skolestart og får en god overgang fra barnehagen. 25 år er gått siden seksåringene begynte på skolen, og kunnskapen som denne rapporten gir vil være verdifull i arbeidet fremover, sier Brenna.
Lærerne blir ikke involert
Et annet poeng i forskernes rapport er at skoleeiere rapporterer at det er vanskelig å rekruttere lærere med kompetanse og interesse for å arbeide med de yngste elevene.
– Skoleeiere og skoleledere ønsker den kvalifiserte barnehagelæreren tilbake i skolen, sa forsker Elisabeth Bjørnestad da hun la frem rapporten.
Skoleeiere og skoleledere sier samtidig at det er utviklet et godt samarbeid med mellom barnehagene og skolene. Bjørnestad understreket imidlertid at det først og fremst handler om møteplasser mellom skoleledere og barnehagestyrere, og ikke mellom lærere som jobber med barna i barnehager og skoler.
– Vi ble overrasket over stor variasjonen det er i hvor informert og involvert lærerne er i arbeidet omkring overgangen mellom barnehage og skole, sa Bjørnestad.
Rapporten viser at en av tre lærere vet ikke om det finnes et årshjul eller et plandokument for overgangen mellom barnehage og skoler.
En av fem vet ikke om det er faste kontaktpersoner og i underkant av halvparten vet ikk om kommunen har et felles tema for overgangen.
Rapporten som ble lagt frem tirsdag er første delrapport i evalueringen. En ny delrapport kommer neste år, og den endelige evalueringsrapporten legges fram i 2024.
