Fremtidens læringsplattformer handler om pedagogikk - ikke teknologi

I Utdanning 11 har Ingvald Straume en lengre kronikk der han forsøker å ta et oppgjør med dagens læringsplattformer og spesielt Itslearning. Undertegnede er omtalt i artikkelen som «en av direktørene».

  • John-Arthur Berg er produkt- og markedsdirektør i Itslearning

Det stilles et viktig spørsmål i kronikken; hva er fremtidens læringsplattform, og er dagens løsninger fremdeles aktuelle? Dessverre snubles det i forsøket på å gi et meningsfullt svar, og allmennlæreren velger teknologiske moteord som Web 2.0 for å svare på spørsmålet.

I Itslearning er vi vant til og glade for debatt om digitale læringsplattformer. Vi er engasjerte og har tro på at vi kan være med å utgjøre en forskjell i norsk skole. Men vi forstår også at det er lett å stille spørsmål ved om våre meninger er belemret med kommersielle hensyn. Derfor forsøker vi å opptre med aktsomhet i slike diskusjoner. Samme aktsomhet utvises ikke av kronikkforfatteren. Han unnlater å nevne at han har forsøkt å tilby sine tjenester til Itslearning og at han har et uttalt ønske om å etablere et eget selskap i denne bransjen. Det er derfor vanskelig å forstå om kronikken er et «stikk» fordi vi takket nei til hans tjenester, en måte å skape blest omkring egen forretningsidé på, eller et uttrykk for genuin frustrasjon fra en allmennlærer. 

La meg prøve å redegjøre kort for hva vi tror er fremtidens læringsplattform.

Vi er overbevist om at man kan oppnå bedre resultater ved rett bruk av teknologi i skolen. Men det skjer ikke av seg selv. Hvis vi bare setter strøm på gamle metoder, blir resultatene ofte skuffende. Det er først når man benytter teknologi til å forbedre og innovere læringsprosesser at resultatene vil komme. 

Et eksempel kan være «omvendt undervisning», hvor tavleundervisning blir spilt inn til video for hjemmebruk, mens typisk hjemmearbeid legges til klasserommet. Dette er ikke teknologidrevet innovasjon, det er innovative pedagoger som ser muligheter med ny teknologi. Dette hadde gode pedagoger gjennomført med VHS-tape hvis det hadde vært praktisk. Fremtidens læringsplattform er derfor den plattformen som hjelper pedagoger å innovere og ta i bruk mer effektive metoder.

Som også Straume er inne på, så er det sentrale i skolen læringsprosessene og relasjonene mellom lærer og den lærende. John Hattie koker sin metastudie av hva som virker i skolen ned til at magien skjer når læreren ser seg selv igjennom elevens øyne og eleven ser seg selv som sin egen lærer. Fremtidens læringsplattform hjelper pedagogen å se hver enkelt elevs behov og ta de riktige beslutningene i og utenfor klasserommet. 

I eksempelet med omvendt undervisning er sosiale medier ofte sentrale. Sosiale medier endrer måten mennesker samhandler, presenterer ideer og kommuniserer på. Samtidig er skolen ansvarlig for å utvikle ferdigheter innenfor bruk av digitale verktøy. Fremtidens læringsplattform kobler sosiale medier inn i læringsprosessen på en måte som holder skolen relevant, respekterer personvernet men samtidig lar yngre brukere utvikle sine digitale ferdigheter.

Den perfekte læringsplattformen er et bevegelig mål, og vi investerer store ressurser hvert år for å forbedre plattformen vår. Nærmere 30 prosent av omsetningen vår går til videreutvikling av produktet vårt. Vi behandler tusenvis av forslag fra sluttbrukere, kunder og forskning hvert år, gjør brukertester og analyserer statistikk om bruk fra applikasjonen vår.  

Jeg vil videre kommentere noen av de konkrete områdene som trekkes frem, men la oss først se på problemstillingen på et overordnet nivå. En såkalt «bug» er altså en feil som gjør at programvaren returnerer et uventet resultat, et resultat som vi ikke hadde designet programvaren for å gi. Slike feil er stort sett enkle å håndtere, og vi kan vise til god statistikk for hvordan vi behandler dem. Den store utfordringen er ofte om løsningens opprinnelige design står i stil til forventningene til brukeren eller når designet ikke klarer å få brukeren til å se mulighetene som ligger i programvaren. 

Det er for øvrig ikke programvarefeil som ser ut til å plage Straume, men utfordringer knyttet til hvordan systemet er designet for å støtte hans undervisningsmetoder. Vi i Itslearning har sterk tro på at lærere og skoleledere må ha eierskap til egen undervisningspraksis, og det er derfor vi har laget Itslearning fleksibelt slik at læringsplattformen kan inngå som del av mange ulike undervisningsmetoder og strategier. Men med 85.000 norske lærere og annet undervisningspersonell som brukere av plattformen, kan det hende at vi skuffer noen når det gjelder metodevalg. Noen ganger skyldes det valg tatt av oss i designprosessen, andre ganger valg tatt av systemeier i tilpasningen av systemet. 

Når det gjelder påstanden om feil i testverktøyet ved kalkulering av poeng, er dette ikke korrekt. Vi bruker en algoritme som er basert på anerkjente standarder for beregning av testresultater ved bruk av flervalgsoppgaver. Kort sagt er algoritmen utviklet for å straffe deltakere som prøver å gjette de riktige svarene – og å belønne deltakere med kunnskap. At dette i enkelte tilfeller kan oppfattes som en logisk brist, er kanskje naturlig inntil man får kjennskap til kompleksiteten rundt poengberegning ved flervalgsoppgaver. Derfor er dette også godt dokumentert i hjelpesystemet vårt med henvisning til kjent forskning på området. 

Når det gjelder kritikken mot anmerkningssystemet, er det den enkelte kunde som til slutt tar valget om hvilke alternativ som benyttes for sin installasjon. At beskrivelser som er ment for andre markeder, dukker opp som forslag i vår norske versjon, er kanskje uheldig, og det vil bli gjort noe med. Men det er altså i dag fullt mulig å fjerne eller tilpasse valgene. I så måte kan man også velge å ikke benytte positive anmerkninger eller benytte helt annen terminologi.  

Kronikkforfatteren ser også noen begrensninger i læringsplattformen rundt vurdering. Dette henger ikke sammen med virkeligheten. Det er korrekt at systemet kan benyttes til en karakterbasert vurdering (der også vurderingsskala er fullt ut konfigurerbar) og en summativ sluttvurdering i de årstrinn det er naturlig. Men det er kanskje for den formative vurderingen der potensialet i en læringsplattform er størst, og her støtter systemet en rekke metoder for tilbakemelding og refleksjon, inkludert støtte for mappevurdering. Nytt av året er at Itslearning også tilbyr kriteriebasert vurdering (rubrikkvurdering) av kompetansemål, noe vi tror kan være et svært verdifullt verktøy for å tilpasse opplæring til den enkelte elev eller student. 

Ingvald Straume mener at Itslearning er ubrukelig for undervisningsformål. Heldigvis får vi mange tilbakemeldinger fra en rekke lærere og elever som er fornøyd med hvordan Itslearning bidrar til å skape oversikt og struktur i skolehverdagen. Vi får også innsikt i undervisningspraksiser der lærere bruker Itslearning for å skape trygge læringsfellesskap på nettet, og vi får høre om undervisningsforløp der læringsplattformens egenskaper medvirker til at flere av elevene deltar i faglige diskusjoner. Undervisning støttet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har kommet for å bli – men fokuset må være hvordan det kan benyttes på en velfundert måte i undervisningskontesten. Ikke om det er Web 1.0, 2.0 eller 3.0.