En skole for alle

Er ikke grunnskolen for alle, tenker du kanskje. Men når du tenker etter, medlem av Utdanningsforbundet, så er du kanskje enig i at skolen av i dag på langt nær favner alle elevene slik vi ønsker. Ca. 25 prosent av et årskull får aldri et vitnemål (studiekompetanse eller fagbrev). Dette bekymrer nok mange, også statsministeren, som etter et besøk på en videregående skole i Alta kunne slå fast at frafallet vil gå ned etter innføring av nye fraværsgrenser i videregående opplæring. Hvordan kan Solberg si dette, når situasjonen med hensyn til frafall har vært omtrent lik i 20 år? Elever som i mange år har slitt med lite motivasjon, dårlig selvfølelse og svake resultater, blir ikke mer motivert eller flinkere bare ved å være til stede på skolen.

Hvorfor skjer dette? For det første skal man ikke forklare et komplekst problem kjapt og enkelt. For det andre må det jo være noe med innholdet i skolen som er problemet. Jeg tenker ikke at det er det flotte og dedikerte norske lærerkorpset som skal angripes her, men jeg vil gjerne ha deres støtte for saken. Etter å ha jobba med dette i Utdanningsforbundet en stund, lokalt og regionalt, og snakka med adskillige medlemmer, ikke minst noen rådgivere, er jeg selv overbevist om at skolen har blitt for teoretisk og akademisk med altfor lite praktisk-estetiske fag og aktiviteter for de elevene som trenger det for å få en bedre skoledag. Teori, refleksjon og akademia fungerer godt for elever med ambisjoner i samme retning. Men mange av dem som ønsker en praktisk og yrkesmessig skole og utdanning, ødelegges av denne studieforberedende ungdomsskolen. Når elevene begynner på videregående, vil ofte kravene i fellesfagene gjøre at mange stryker, eller at de gir opp før de kommer så langt.

Som lokallagsleder støtter jeg Utdanningsforbundets politikk på alle punkter, men jeg mener at vi mangler en utdanningspolitikk og en utdanningspolitisk debatt som kan føre fram til politikk på dette området.

Ut fra vår øvrige politikk mener jeg at den situasjonen vi har i dag, med en ubehagelig stor gruppe unge under 30 år som ikke er under utdanning eller i arbeid, ikke skal aksepteres. Det går også inn i problemet med å opprettholde en bærekraftig velferdsstat i en ikke altfor fjern framtid. Som lærer og tillitsvalgt opplever jeg at det norske skolesystemet har sviktet en stor gruppe unge, unge som fortjener bedre, unge som Norge har bruk for i arbeid, ikke liggende uvirksomme hjemme. Dersom vi går til vår profesjonspolitikk, skal vi jo fremme en etisk forsvarlig praksis.

Når vi har elever som sliter med motivasjon og selvfølelse når de går på ungdomsskolen, mener jeg at det å prøve mer av det samme på en litt annen måte (les: tilpassa opplæring) ikke er etisk forsvarlig, når vi som regel vet hva slags praktiske fag/aktiviteter eleven kunne ha lært mer av og profitert på. Er du enig i det siste, så si ifra til din tillitsvalgte og be om at saken tas opp på årsmøtet i lokallaget ditt med mål om å løfte saken videre i vårt flotte, men hierarkiske forbund.

• Arild Sundt er lokallagsleder i Utdanningsforbundet Holmestrand.