Foreldrerollen må komme i fokus

En rekke rapporter og signaler den senere tid har synliggjort at tilstanden i den norske skolen er dårligere enn man hadde trodd. Ikke bare er kunnskapene dårligere enn i mange sammenlignbare land, men norske elever er i tillegg både bråkete og voldelige.
 
Med forbehold om store forskjeller i vårt flerkulturelle samfunn, synes foreldrerollen i dag utydelig og til dels forvirrende. I stedet for klare grenser og alderstilpassede reaksjoner praktiserer mange foreldre en forhandlingsstrategi overfor sine barn med lange forklaringer som barnet ikke har intellektuell kapasitet til å forstå rekkevidden av. Grensesettingen blir derved uklar i stedet for at den bør fremstå som klar og konsekvent over tid slik at den blir forutsigbar for barnet.
 
Sosialiseringsforskningen med bl.a. Diana Baumrind fra Berkeley/USA i spissen har over lengre tid studert barneoppdragelse og sosialisering
i relasjon til foreldretyper:
 
                                                                        Varme
                                                Lite                                          Mye
Kon-                Lite      Neglisjerende foreldre          Ettergivende foreldre
troll                 Mye     Autoritære foreldre                Autoritative foreldre
 
 
Gjennom å se på to viktige komponenter i barneoppdragelsen, kontroll inklusive tilsyn og varme inklusive omsorg, kan man karakterisere fire foreldretyper eller oppdragelsesstiler.
 
Baumrind har fulgt en gruppe vanlige barn fra barnehage til de var 30 år. Resultatene, som også er bekreftet av andre forskere senere, viser at autoritative foreldre har de mest veltilpassede barna.
 
Autoritative foreldre har mye varme og mye kontroll. De er myndige og konsekvente samtidig som de er vennlige og innlevende, bekreftende og oppmuntrende. Gjennom intervjuer av ungdom kan det synes dokumentert at ungdom som etter egen vurdering har autoritative foreldre, har de beste skoleprestasjoner, er mest likt blant jevnaldrende og har minst utprøving av rusgifter.
 
Karakteristisk for barn av mange autoritære foreldre; lite varme og mye kontroll, er ofte at de har en lav selvfølelse. Ser man på barn av ettergivende foreldre; mye varme og lite kontroll; utvikler disse barna ofte høy selvfølelse, til tider på grensen til det ukritiske med derpå følgende liten selvinnsikt.
Barn av begge disse to sistnevnte foreldretyper presterer dårligere på skolen enn barn av autoritative foreldre.
 
Dårligst ut på alle områder kommer barn av neglisjerende foreldre; lite varme og lite kontroll. Det er imidlertid viktig å understreke kompleksiteten på området, og at dette er en modell og ikke virkeligheten. Til sjuende og sist dreier det seg om enkeltindivider, og selv med de riktige premisser til stede, kan det bære galt av sted. Det er også viktig å understreke betydningen av selvbekreftelse i barns identitetsutvikling.
 
En annen foreldreutfordring i dag er å snu en tydelig trend blant barn og ungdom synliggjort gjennom en narsissistisk eller selvopptatt livsstil. Utvikling av en slik livsstil kan ha grunnlag i at barn i dag får alt de trenger uten at det til gjengjeld kreves noe av dem. Noen forskere hevder at de unge er blitt overflødige i dagens samfunn. Følelsen av å være overflødig kombinert med lett tilgang på materielle goder kan skape kravstore mennesker der egennytten går foran fellesskapets behov.
 
FUG, foreldreutvalget for grunnskolen, burde ta utfordringen med å utvikle et temaopplegg for foreldremøter på skolene der foreldrerollen er i fokus. Håpet er at flere våger å gjenerobre den autoritative foreldrerollen. Det er et tankekors at barnas utvikling i dag i stor grad styres av trendjegere og markedsførere.