Krf går til valg på å fjerne firerkravet ved lærerutdanningen.
Krf går til valg på å fjerne firerkravet ved lærerutdanningen.

Krf vil skrote firerkravet

Krf går til valg på at man ikke må ha karakteren fire i matematikk for å kunne bli grunnskolelærer.

Publisert

Enn så lenge har Krf, gjennom regjeringsplattformen, bundet seg til et krav om karakteren fire matematikk for å kunne begynne på grunnskolelærerutdanning. Men denne avtalen gjelder bare frem til stortingsvalget til høsten.

Nå sier Krfs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, til Forskerforum, at de vil fjerne kravet. .

– Vi går til valg på at man ikke skal ha et spesielt firerkrav i et fag som matematikk, sier Grøvan.

– Det har vært vårt standpunkt hele tiden. Det er ikke lagt frem noen dokumentasjon på at det firerkravet er nødvendig for å få de studentene vi må ha. Men vi har lagt det i bero i denne perioden siden vi fikk gjennomslag for lærernormen, sier han til Forskerforum.

I programforslaget til partiet, som er på høring nå, går de heller inn for å heve det generelle poengkravet for å komme inn på lærerutdanningene fra 35 til 40.

Les også: På tide å skrote firerkravet i matematikk

Flagget motstand

Firerkravet ble innført i 2016. Allerede den gangen flagget Krf sin motstand. Daværende skolepolitisk talsperson, Anders Tyvand, ga uttrykk for at kravet var en feilvurdering fra regjeringens side.

– Kravet om karakteren 4 eller bedre i matte fra videregående for å utdanne seg til lærer, har ført til at mange ikke kommer inn på studiet - selv om mange av dem hadde gode vitnemå, sa Tyvand i en spørretime i Stortinget i 2017.

Likevel måtte altså Krf, som en del av Granavold-erklæringen, støtte opp om kravet.

16 forslag

Både SV og Arbeiderpartiet har lenge vært tydelige på at de også vil firerkravet til livs.

I utkastet til Arbeiderpartiets partiprogram heter det at de vil beholde den 5-årige grunnskolelærerutdanningen, men "erstatte inntakskravet på fire i matematikk med bredere og mer treffsikre opptakskrav på lærerutdanningen".

– Firerkravet gjør at vi går glipp av søkere til lærerutdanningene. Vi mener kravene og forventningene til søkerne skal følge de fagene de skal undervise, sa Aps Torstein Tvedt Solberg til Utdanningsnytt i høst.

Før jul la SV og Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, frem 16 tiltak de mener skal sørge for økt rekruttering, få lærere som har forlatt yrket tilbake til skolen, og øke andelen kvalifiserte lærere i undervisningsstillinger.

Skroting av mattekrav, rekrutteringskampanjer og stans i «avskilting» av lærere er blant forslagene, som behandles i Stortinget i dag, torsdag.

Flere gjennomfører

I juni i fjor ble det imidlertid lagt frem en analyse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som viste at flere lærerstudenter gjennomfører de to første årene av grunnskolelærerstudiet etter at firerkravet ble innført.

– Det ser ut til at kravet gjorde noe med hvilke studenter som startet på studiet, at utdanningen fikk flinkere studenter målt etter grunnskolekarakterer, uttalte Astrid Marie Jorde Sandsør, en av forskerne bak rapporten til Utdanningsnytt.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby merket seg at flere nå ser ut til å gjennomføre utdanningen.

– Det blir feil bare å fokusere på hvor mange som søker. Det viktigste er hvor mange som fullfører. At vi har de rette søkerne som kommer seg gjennom utdanningen og er motiverte til å starte i jobben, sa Melby.

– Jeg mener grepene regjeringen har gjort med lærerutdanningen de siste årene har bidratt til å øke statusen for lærerutdanningen gjennom å gjøre det til et femårig løp. Mange av lektorutdanningene er også svært attraktive. Og vi har stilt strengere krav til karakterer for å komme inn. Jeg tror dette i sum bidrar til at vi får flere søkere og bedre søkere.