Ap-leder Jonas Gahr Støre og partiets utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg.
Ap-leder Jonas Gahr Støre og partiets utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg.

Aps programkomité vil fjerne firer-kravet og avskiltingen av lærere og stramme inn regelverket for private barnehager

Torstein Tvedt Solberg (Ap) kaller utkastet til nytt partiprogram et oppgjør med Høyre-skolen.

Publisert Sist oppdatert

– Vi har store ambisjoner for skoler, barnehager og SFO. Det viktigste for barns læring er at de møter en kvalifisert lærer med lærerutdanning, og vi foreslår mye politikk for å rekruttere og utdanne flere lærere, få flere lærere tilbake til skolen, fjerne avskiltingen av erfarne lærere og gi lærere mer tid og tillit til å gjøre jobben, sier Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg.

Fredag la programkomiteen ledet av partileder Jonas Gahr Støre fram sitt programutkast.

Der heter det blant annet at Arbeiderpartiet skal:

  • Avbyråkratisere skolen ved å fjerne tidstyver og unødvendige krav til rapportering og dokumentasjon.
  • Redusere bruken av tester og prøver.
  • Beholde lærernormen.
  • Beholde kompetansekravene, men fjerne "avskiltingen" av lærere utdannet før 2014.
  • Flytte ansvaret for at lærerne får kompetanseheving fra arbeidstaker til arbeidsgiver, og gjøre det obligatorisk for kommunene å lage en plan for videreutdanning av lærere.

– Vil vil ta et oppgjør med høyreskolens teste- og målepress, og frigjøre tid til undervisning og oppfølging av barna gjennom en tillitsreform for offentlig sektor. Skolen har fått stor plass i den tillitsreformen, og det er ikke minst takket være gode innspill fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund, sier Tvedt Solberg.

– Viktigste valgløftet

I 2015 gikk et flertall på Stortinget inn for nye kompetansekrav for lærere i norsk, matematikk og engelsk. Kravet sier at fra 2025 må alle som underviser i matematikk, engelsk eller norsk i barneskolen ha minimum 30 studiepoeng. I ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i de samme fagene.

Kravene fikk tilbakevirkende kraft, slik at over 30.000 erfarne, utdannende lærere plutselig var uten nødvendig kompetanse i fagene.

Nå vil altså Arbeiderpartiet reversere vedtaket .Tvedt Solberg kaller det "det viktigste" løftet de gir lærerne i den kommende valgkampen.

– Vi har en økende lærermangel, og vi må sørge for at vi beholder de lærerne vi har i skolen. Avskiltingspolitikken har hatt for mange negative konsekvenser.

– Den har da også ført til at mange lærere har fått økt kompetanse?

– Ja, og vi skal fortsette å satse på etter- og videreutdanning, men den skal bli bredere. Til nå har brorparten av midlene gått til videreutdanningen innen norsk, matte og engelsk. Vi vil også satse på å øke kompetansen til lærere i praktisk-estetiske fag og gi påfyll i klasseledelse og bruk av digitale læremidler.

Les også: Ap reagerer på andelen ufaglærte lærere i grunnskolen

Vil erstatte firer-kravet

I utkastet til partiprogram listes det også opp tiltak ved lærerutdanningene.

Det heter at Arbeiderpartiet vil beholde den 5-årige grunnskolelærerutdanningen, men "erstatte inntakskravet på fire i matematikk med bredere og mer treffsikre opptakskrav på lærerutdanningen".

- Firerkravet gjør at vi går glipp av søkere til lærerutdanningene. Vi mener kravene og forventningene til søkerne skal følge de fagene de skal undervise, sier Tvedt Solberg.

I tillegg ønsker de å prøve ut alternative opptaksordninger, som intervjuer, og lover å sette i gang en ny nasjonal rekrutteringskampanje til lærerutdanningen, særlig rettet mot menn.

Les også: Flere gjennomfører etter at firerkravet i matte ble innført på lærerutdanningen

Strammer inn på reglene for de private barnehagene

I programutkastet sier Arbeiderpartiet at de også vil satse på flere kompetente og kvalifiserte voksne i barnehagene. De vil at minst halvparten av de ansatte i barnehagene som jobber direkte med barna skal være barnehagelærere, og de ønsker å øke andelen fagarbeidere.

Dessuten vil Arbeiderpartiet stramme inn på reglene for de private barnehage.

I programutkastet heter det at de vil innføre et "tydelig og strengt" økonomisk regelverk for private barnehager, slik det er for private skoler, "for å sikre at skattepengene går til bedre barnehager og ikke uakseptable verdiuttak av eiere".

De vil innføre et løvmessig skille mellom kommersielle og ideelle barnehager, og ønsker også regulere kjøp og salg av barnehager strengere for å "hindre kortsiktige eiere som utenlandske oppkjøpsfond å kjøpe seg opp i barnehagesektoren".

Utdrag fra programutkastet

Gode barnehager for alle barn

  • Jobbe for at minst halvparten av de ansatte i alle barnehager som jobber direkte med barna, er barnehagelærere, og øke andelen fagarbeidere.

● Styrke kvaliteten i barnehagen gjennom krav til tilstedeværende leder, vikarbruk, nye karriereveier for de ansatte og krav om barnehagefaglig kompetanse hos eier.

● Innføre et tydelig og strengt regelverk for private barnehager ved å:

- Innføre et tydelig og strengt økonomisk regelverk for private barnehager slik vi har for private skoler, for å sikre at skattepengene går til bedre barnehager og ikke uakseptable verdiuttak av eiere.

- Ha strengere regulering av kjøp og salg av barnehager, og hindre kortsiktige eiere som utenlandske oppkjøpsfond å kjøpe seg opp i barnehagesektoren.

- Ha et finansieringssystem for private barnehager som gir kommunene større mulighet til å regulere barnehagesektoren lokalt, og som sikrer reelt mangfold av barnehager.

- Innføre et lovmessig skille mellom kommersielle og ideelle barnehager.

- Gi kommuner adgang til å stille samme krav til private og offentlige barnehager. Det gjelder blant annet krav til åpningstider, kvalitet, innhold og inntak av lærlinger.

Flere lærere med bedre tid og tillit

  • Avbyråkratisere skolen ved å fjerne tidstyver og unødvendige krav til rapportering og dokumentasjon.
  • Gjennomgå grunnskolens kvalitetsvurderingssystem (NKVS) sammen med partene i skolen, med mål om å redusere bruken av tester og prøver, og sikre at styringen fremmer mer og bedre læring i skolen.
  • Tilrettelegge for flere karriereveier for ansatte i skolen og erstatte lærerspesialistordningen med en partsforankret ordning som gir lærerne bedre tid til utviklingsarbeid, karriereutvikling, og profesjonsfellesskap på skolen.
  • Garantere fortsatt storsatsing på kompetanseutvikling for lærere i skolen og utvide mulighetene til etter- og videreutdanning til å gjelde flere fag.

Flere lærere

  • Sørge for at det ansettes flere kvalifiserte lærere og beholde normen for lærertetthet.
  • Beholde kompetansekravene, men fjerne «avskiltingen» av lærere utdannet før 2014.
  • Utvikle et eget program for å rekruttere tilbake lærere som har forlatt yrket.
  • Øke andelen kvalifiserte lærere og investere i økt kompetanse ved å:
    • Gjennomføre et kompetanseløft for de som underviser i skolen og mangler formalkompetanse.
    • Øke andelen lærere som får økt kompetanse på klasseledelse, pedagogisk bruk av digitale læremidler og spesialpedagogikk.
    • Flytte ansvaret for at lærerne får kompetanseheving, fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Det skal være obligatorisk for kommunene å lage en plan for videreutdanning av lærere.
    • Etablere hospiteringsordninger i skolen for lærere, skoleledere og de som utdanner lærere.
  • Satse mer på skoleledelse og skolefaglig kompetanse på alle nivåer i skolen.

En bedre lærerutdanning

  • Erstatte inntakskravet på fire i matematikk med bredere og mer treffsikre opptakskrav på lærerutdanningen.
  • Prøve ut flere alternative opptaksordninger til lærerutdanningene, som intervjuer.
  • Styrke kvaliteten i lærerutdanningene og øke studieintensiteten ved å heve pedagogikkandelen, øke antall praksisdager og gi studentene mer erfaring i praktisk lærerarbeid.
  • Beholde den 5-årige grunnskolelærerutdanningen.
  • Igangsette en ny, nasjonal rekrutteringskampanje til lærerutdanningen, særlig rettet mot menn.