Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.
Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.

– Det er svært uheldig at Aps viktigste kampsak er å reversere vedtaket om kompetansekrav for lærerne

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde mener en reversering av stortingsvedtaket for 2015 verken vil komme lærerprofesjonen eller elevene til gode.

Publisert

– Høyre har løftet ambisjonsnivået for skolen og har som mål at alle barn skal møte lærere som har god og oppdatert faglig kompetanse. Jeg mener det er en grunnleggende feil av Arbeiderpartiet å tro at man får bedre undervisning for elevene eller økt status til lærerprofesjonen ved å senke ambisjonene sine for at lærere skal være faglig oppdatert, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

Hun sitter i Utdannings-og forskningskomiteen for Høyre. Da Arbeiderpartiets programkomité la frem forslaget til nytt partiprogram før helgen var hun raskt ute med kritikken. Hun mener Arbeiderpartiet gjør feil i å fjerne firer-kravet til lærerutdanningen og reversere det såkalte "avskiltingsvedtaket" fra 2015.

– Snur 180 grader

For fem år siden gikk et flertall på Stortinget inn for nye kompetansekrav for lærere i norsk, matematikk og engelsk. Kravet sier at fra 2025 må alle som underviser i matematikk, engelsk eller norsk i barneskolen ha minimum 30 studiepoeng. I ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i de samme fagene.

Kravene fikk tilbakevirkende kraft.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg mener løftet om å reversere vedtaket er "det viktigste" løftet de gir lærerne i den kommende valgkampen.

– Vi har en økende lærermangel, og vi må sørge for at vi beholder de lærerne vi har i skolen, sa Tvedt Solberg til Utdanningsnytt før helgen.

Mathilde Tybring-Gjedde derimot, beskylder dem for å vingle.

– Det er ikke overraskende at Arbeiderpartiet nok en gang snur 180 grader i skolepolitikken. De har vært for kompetansekrav, deretter mot, deretter for, og deretter mot igjen. Det er vanskelig å vite hva de egentlig vil med skolen, sier hun.

Les også: Handal roser Ap for å satse på flere kvalifiserte lærere

– Vi er i rute

I forslaget til nytt partiprogram for Arbeiderpartiet heter det imidlertid at de vil beholde kompetansekravene, men at de ikke lenger skal gjelde for lærere utdannet før 2014.

– I en tid hvor vi mangler lærere, er det et poeng at vedtaket fra 2015 kan virke mot sin hensikt?

– Vi har innført kompetansekrav for lærere i enkelte fag hvor vi mener det er viktig med fordypning: Norsk, engelsk og matematikk. De trer først i kraft i 2025, og med dagens satsning på videreutdanning av lærere så er vi er i rute. De siste årene har vi også sett at det går å kombinere høyere inntakskrav til lærerutdanning, en kraftsatsning på videreutdanning av lærere og samtidig få flere kvalifiserte lærere i norske klasserom og rekordmange kvalifiserte søkere til lærerutdanningen. Når man ser at regjeringens lærerløfte er med på å heve statusen til lærerprofesjonen, er det svært uheldig at AP viktigste kampsak er å reversere satsningen, sier Tybring-Gjedde.

– For å sette det på spissen. Man kunne sikkert fått flere lærere på papiret dersom man fjernet alle opptakskrav, reduserte antall år på lærerutdanningen eller sluttet å gi lærere videreutdanning slik at man slapp å ha vikarer i skolen i mellomtiden. Men det er ingenting som tyder på at undervisningen blir bedre for barna i klasserommet av den grunn. Det er heller ingenting som tyder på statusen til lærerprofesjonen øker, og at flere vil søke seg til lærerutdanningen.

Les også. Lærermangelen i småskolen kan nå 20 prosent om få år

Strid om firer-kravet

Tybring-Gjedde viser også til en analyse gjort av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, publisert i juni. Den viser at flere lærerstudenter gjennomfører de første to årene av grunnskolelærerstudiet etter at firerkravet ble innført.

– Det ser ut til at kravet gjorde noe med hvilke studenter som startet på studiet, at utdanningen fikk flinkere studenter målt etter grunnskolekarakterer, uttalte Astrid Marie Jorde Sandsør, en av forskerne bak rapporten, til Utdanningsnytt.

Arbeiderpartiet mener derimot at firer-kravet gjør at man går glipp av mange dyktige søkere til lærerutdanningen.

– Vi mener kravene og forventningene til søkerne skal følge de fagene de skal undervise, sier Tvedt Solberg.

– Det er urovekkende at Høyre ikke ser at avskiltingen av kompetente lærer og 4-kravet på lærerstudiet bidrar til å øke lærermangelen. Det haster nå med å ta grep for å snu denne trenden, og det er vi berett til å gjøre, sier han.

Les også: Andelen søkere som vil bli lærer i grunnskolen er like lav som i kriseåret 2008

– Kritikken er et godt tegn

Tybring-Gjedde kaller Arbeiderpartiets programutkast for en "alvorlig u-sving bort fra satsning på kunnskap i skolen".

– De nevner knapt lesing, skriving og regning med noen ord. Aps store satsninger er skolemat, fysisk aktivitet og litt billigere SFO. Dette er tiltak som koster milliarder av kroner, og som kommer til å spise opp skolebudsjettet til venstresiden i mange år fremover. Det blir lite penger til overs for å sikre bedre spesialundervisning, gi flere lærere tilbud om videreutdanning og få flere kvalifiserte lærere i skolen. Jeg tror folk gjennomskuer politikere som later som de kan prioritere absolutt alt, sier hun.

Tvedt Solberg mener kritikken er "et godt tegn".

– Med denne kritikken bekrefter Høyre at de sitter fast i gammeldagse løsninger og ikke ser utfordringene i dagens skolehverdag. Arbeiderpartiet står for et bredere kunnskapssyn, der ulike barn får oppleve mestring, sier han.

– Vårt programutkast befester et brudd med den gammeldagse høyreskolen, så at Høyre kritiserer tar jeg som et godt tegn. Det er bare på Høyres hus at det er en motsetning mellom kunnskap og en mer praktisk skole. I våre budsjetter har vi vist at det både er mulig å satse på kunnskap, via bedre spesialundervisning og vår lese, skrive og regne-garanti, og en mer praktisk skole.