Lærermangelen neste år – spørsmålet Trine Skei Grande aldri fikk

Debatt: Noen forslag til hva som kan gjøres for å begrense lærermangelen de kommende årene.

Publisert

Kunnskapsminister Skei Grande ble i slutten av forrige uke intervjuet på Utdanningsnytt. Hun fikk spørsmål om mangt og meget, men ikke om lærermangelen på ca. 8000 som vi vil få neste år, eventuelt et par år senere:

Lærermangelen på 8000 fremkommer slik:

1. Vi mangler minst 2300, som oppføres som ufaglærte årsverk i grunnskolestatistikken. Ifølge den samme statistikken betyr det 3800 lærere, men det er et mindre nøyaktig anslag. Det er rimelig å legge til grunn at tallet er ca. 3000 personer, som utfører ca. 2300 årsverk.

2. Man fikk bare dekket 1800 av 2500 stillinger som var opprettet som følge av lærernormen, det gir en mangel på 700.

3. I 2021 utdanner vi nesten ikke noen grunnskolelærere; dette innebærer en manko på ca. 2000.

4. I tillegg har jeg regnet inn et par tusen eldre lærere som slutter noe før de hadde tenkt, som følge av påtvungen etterutdanning, den såkalte avskiltingen.

Summen så langt blir 3000 + 700 + 2000 + 2000 = 7700. De avskiltede vil imidlertid fordele seg over flere år, slik at alle neppe bør telles inn i 2021. Men i tillegg kommer det faktum at den årlige produksjonen vil synke i 2022 og framover, fordi ikke alle lærerstudenter vil makte å gjennomføre masteroppgaven. Dette økte frafallet kan anslås til minst 300 pr år, slik at totalen blir 8000, om ikke i 2021, så kort tid etter.

Av disse komponentene berører Kunnskapsministeren bare avskiltingen i intervjuet, på en litt vindskjev måte: «Eg er veldig forundra over det synet på utdanning som lærarar gir uttrykk for her. T-baneførarar, legar og advokatar må ta kurs heile tida. Og er det eitt yrke der du aldri blir utlært, så er det lærar. Eg møter mange lærarar som vil fylle på kunnskapen, og mange som seier etterpå at det var gøy. Men eg er skuffa over dei som driv kampanje mot kunnskapspåfyll.»

Problemet er vel ikke at lærere er mot å ta kurs. Problemet er at noen ved slutten av sin yrkeskarriere finner det uakseptabelt at de må ta relativt omfattende deltidsstudier i fag de har undervist i i 35 år eller mer. Stilt overfor et slikt krav vil noen velge å slutte noen år før de hadde tenkt. Hvor mange det er pr år, vet vi lite om. Men summen kan bli et par tusen over noen år, og virkningen kan meget vel ha begynt å gjøre seg gjeldende allerede for et par år siden. Statistisk sett betyr dette at relativt flere pensjonerer seg i de nærmeste årene enn det antall som ville ha gjort det – hadde de blitt spart for avskiltingen, ville de stått i stilling lenger.

Hva kan gjøres?

Egentlig er det for sent å unngå at lærermangelen øker mot 8000, men noe kan gjøres:

  1. Studieplassene på lærerutdanningene må fylles opp ved opptaket i år, det rekker man å få orden på innen juli. Da vil man måtte akseptere noen få lærere som ikke har 3,5 i snitt fra videregående, og/eller 4 i matte. Alternativet er at flere elever vil måtte undervises av ufaglærte. Statsråden må eventuelt forklare hvorfor ufaglærte er bedre enn at det utdannes noen få lærere med litt svakere karakterer fra videregående, enn det som har vært kravene hittil, som følge av særlig Høyres symbolpolitikk på feltet.
  2. Lærernormen må avvikles, i hvert fall delvis, og det må settes inn tiltak for å fylle de tomme lærerstillingene i utkantene, hvor i hvert fall én kommune har 50 prosent ufaglærte i småskolen. Situasjonen kan være verre ved de minste skolene utenfor kommunesentrene.
  3. Masteroppgaven må gjøres frivillig, i hvert fall på utdanningen for trinn 1-7. Da vil ikke frafallet øke, og man får løst et annet problem, nemlig hva de skal bli, studentene som har gjennomført 4,5 år av utdanningen, men ikke bestått masteroppgaven.
  4. Avskiltingen må frafalles for de eldste lærerne, for eksempel de som vil være passert 60 i 2025.
  5. De midler som frigjøres når lærernormen avvikles, helt eller delvis, må omfordeles fra byene og det sentrale Østlandsområdet, til utkantene, og benyttes til kraftige økonomiske insentiver for å sikre lærere til utkantskoler. Jeg har foreslått en lærernorm for utkantene: Ved skoler hvor man har f eks 20 prosent ufaglærte, skal lærerne få f eks 20 prosent lønnstillegg, stigende til f eks 50 prosent hvis de blir ved skolen i f eks 5 år.
  6. Man bør innføre en ordning der de lærere som har tjenestegjort et visst antall år i utkantskoler, f eks 5 år, får fortrinnsrett til stillinger i et par kommuner hvor de gjerne vil slå seg ned mer permanent.

40.000 lærere som ikke er i skolen?

Både fra KrF, i forbindelse med argumentasjonen for lærernormen, og fra Utdanningsforbundet, har det vært hevdet at det finnes rundt 35-40.000 lærere som har forlatt skoleverket og jobber i helt andre yrker.

Dette tallet er antagelig feil. Ifølge Statistisk sentralbyrås rapport 2018/35 LÆRERMOD 2016-2040 (s. 18-19) er det ca. 35.000 grunnskolelærere i grunnskolen. Bare ca. 8-9000 er utenfor skoleverket. Noen få er i barnehager, ca. 2500 i videregående skoler, ca. 1000 ved universiteter og høgskoler, og ca. 2000 ved det som kalles 'utdanningsinst ellers'. Det totale antall grunnskolelærere blir etter dette ca. 50.000, med bare snaue 20 prosent (under 10.000) i helt andre yrker.

Man har altså neppe den ressursen å trekke på som man har trodd. Og mange av disse vil allerede i utgangspunktet være avskiltet, og være uten ny erfaring fra skolen. De vil dermed stille bakerst i køen, og må både ta etterutdanning og flytte til mindre steder for å få jobb.

Noen bør snakke sammen

For et par år siden foreslo KrFs Grøvan i en stortingsdebatt at barnehagelærere som ikke trengtes i barnehagen, kunne benyttes i skolen. Statsråd Nybø svarte at det var en god ide. Jeg tillot meg å kommentere at hun nok ville få skjenn når hun kom hjem til sin medstatsråd kunnskapsminister Sanner, fordi hun ikke tok hensyn til at disse folka ikke hadde 4 i matte. Jeg vet ikke om hun fikk skjenn, men i hvert fall gikk Sanner ut etter kort tid, og sa at forslaget ikke var aktuelt å følge opp.

Nå er rollene byttet om, Venstre har en kunnskapsminister som også er partileder, og Høyre har ministeren for høyere utdanning som, i likhet med Nybø, ikke er en senior. Da skulle det være håp om å følge opp Grøvans forslag, eller forslagene ovenfor.

Det er som sagt egentlig for sent – det som hadde hjulpet, hadde vært å justere kravet om 3,5 litt ned for ca. 10 år siden. Hvis justeringen hadde vært kombinert med sterke intensiver av den type som er skissert ovenfor, hadde vi knapt hatt noen lærermangel i dag, og hadde stått bedre rustet når det ikke utdannes nye lærere neste år.

Dette er ikke etterpåklokskap fra min side – jeg skrev hver sommer innlegg om at man måtte fylle studieplassene. I år håper jeg at jeg omsider når fram.