Anne Jorunn filmes i klasserommet

Når Anne Jorunn Polden skal undervise, rigger hun opp kameraet i klasserommet. Målet er å bli en enda bedre lærer.

Publisert

– Vi gleder oss. Det blir som et Muppetshow, sier Laurits Aas Bøe.

Han og fire medelever er i gang med gruppearbeidet i naturfag. Temaet er helse og livsstil, men elevene på Musikk, dans og drama ved Stavanger katedralskole gjør litt ekstra ut av det når de får sjansen. Med kostymer, musikk og dramatisering vil de sette en spiss på fremføringen.

Alt blir filmet. Ikke for å vurdere elevenes arbeid, men lærer Anne Jorunn Poldens. Hun er én av 100 lærere ved 12 skoler i Rogaland og Møre og Romsdal som lar seg filme når de underviser. Dette er en del av Interact; forskning som undersøker hvordan videobasert dialog kan støtte lærerne i samhandling med elevene.

Polden sier hun syntes det var litt skummelt til å begynne med. Første opptaket følte hun gikk dårlig, men nå er hun vant til kameraet. Det er elevene også. De har gitt tillatelse til at noen av timene dokumenteres på video.

– Jeg leste alt grundig før jeg signerte, forsikrer Laurits.

Etter hver time med opptak blir han og de andre elevene også bedt om å svare på en undersøkelse om undervisningen.

– Jeg får ikke vite noe, verken om spørsmål eller svar, sier Polden.

Anne Jorun Poldens oppgave er å plukke ut tre klipp fra videoen etter timen. Veilederen hennes i Interact gjør det samme. Deretter snakkes de.

– Etter hver runde får jeg gode konkrete tips til hva som kan bli bedre. Vi blir også enige om hva vi skal se spesielt på neste gang

Skreddersydd for norske forhold

Sigrun K. Ertesvåg, professor og forskningsleder ved Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger, forteller at Interact tar utgangspunkt i et tidligere prosjekt, CIESL.

– Vi ville forstå samhandlingen mellom lærer og elev og hva det betyr for engasjement, læring, ulike atferder og ferdigheter. Vi gjennomførte en av de største observasjonsstudiene som er gjort i landet, og vi så at variasjonene er store. Vi hadde antatt det, men variasjonene fra klasserom til klasserom var enda større enn vi trodde, forteller hun.

CIESL-studien ble gjennomført på ungdomsskolen. Det er ifølge Ertesvåg forsket mindre på samhandling i videregående skole.

Anne Jorunn Polden opplever at prosjektet er lærerikt, og at onkrete tips fra veilederen gjør det spennende. Hun ser allerede mer engasjement og aktivitet i timene.
Anne Jorunn Polden opplever at prosjektet er lærerikt, og at onkrete tips fra veilederen gjør det spennende. Hun ser allerede mer engasjement og aktivitet i timene.

– Vi vet at samhandling som ikke fungerer, kan få negative konsekvenser. Derfor må vi gjøre noe med det. Interact er inspirert av et amerikansk tiltak. Vi har bevisst lagt vekt på å utvikle et tiltak skreddersydd for norske forhold, sier hun.

Ideelt sett ville forskerne hatt med hele landet, men det lar seg ikke gjøre praktisk. Tiltaket krever teknisk utstyr. Totalt 12 skoler i Rogaland og Møre og Romsdal er med i prosjektet.

Læringsstøtte

– Vi skal se på flere områder. Emosjonell støtte og klasseromsorganisering som omfatter struktur og rutiner, er det jobbet mye med i Norge, men ikke så mye i videregående skole. Når vi observerer, ser vi at norske lærere er blant de beste i verden på struktur og rutiner. Læringsstøtte til faglig utvikling, uavhengig av fag, er det gjort lite med her til lands. Det er på dette feltet vi finner den mest komplekse samhandlingen. Forskning viser at det er her det er størst behov for utvikling, sier Ertesvåg.

Hun mener læringsstøtte er et utviklingsområde i Interact som kan være til hjelp med implementering av den nye læreplanen. Dyp læring, analytisk tenkning og problemløsning er sentrale områder i læringsstøtten.

– Emosjonell støtte, gode rutiner, struktur og læringsstøtte skaper engasjement; en forutsetning for å lære. Det lærerne gjør, skal øke elevenes engasjement. Samhandlingen hviler ikke bare på læreren, men ansvaret ligger hos den profesjonelle, sier hun.

Laurits Aas Bøe synes det er helt greit at noen av naturfagtimene filmes. Sammen med Iben Bernhardt Danielsen t.h., Diana Johanna Stampe Nielsen t.v. og Ida Malene Thornes Ekeli forbereder han framføring i gruppearbeid.
Laurits Aas Bøe synes det er helt greit at noen av naturfagtimene filmes. Sammen med Iben Bernhardt Danielsen t.h., Diana Johanna Stampe Nielsen t.v. og Ida Malene Thornes Ekeli forbereder han framføring i gruppearbeid.

I prosjektet skal totalt syv timer med samme gruppe i samme fag dokumenteres. Når opptakene er gjort, ser både læreren og veilederen gjennom og velger ut tre klipp for samtale.

– Etter dialogen legges en utviklingsplan for de neste ukene. Den skal handle om å gå i dybden og jobbe kontinuerlig over tid på et område som har betydning for læreren, sier Ertesvåg.

Lærergrupper skal også ha digitale samlinger. De har også hatt oppstartsseminar og skal møtes i to arbeidsmøter.

Leter ikke etter feil

– Vi er opptatt av hva lærerne mestrer godt og vil bygge videre på det de lykkes med. Vi er ikke ute etter å finne feil, understreker Sigrun K. Ertesvåg.

Lærerne i prosjektet har tilgang til forelesninger, videobibliotek med eksempler fra andre skoler og andre ressurser.

– Lærerne melder at de synes det er litt skummelt i starten, men oppdager så at det er lærerikt. De ser små justeringer som gir effekt, sier hun.

Veilederne er håndplukkete eksperter med bakgrunn i tiltakets teoretiske rammeverk. De har erfaring med veiledning, har spesialkompetanse, og opplæring i Interact.

Positivt overrasket

Anne Jorunn Polden synes det har gått bedre enn hun trodde. Ett av opptakene var fra en time med laboratorieforsøk. Elevene drakk energidrikk og eplejuice for å måle endringer i blodsukkeret.

– Timen ble kaotisk. Jeg sprang hit og dit og var overalt. Da jeg så opptakene, så jeg at elevene var rolige. Veilederen mente det var en god time der jeg støttet de som trengte det, hjalp til med utstyret og forklarte, sier Polden.

Hun er blitt positivt overrasket. Opptakene viser at samhandlingen fungerer.

– I begynnelsen av hver time skriver jeg hva vi skal gjøre på tavlen. Jeg tvilte på om det var nødvendig, men veilederen mener det er riktig. Da vet elevene hva som skal skje, sier hun.

Polden gruer seg ikke lenger. Hun setter opp utstyret og prøver å være naturlig. Men hun må tenke gjennom timen; for eksempel er det ikke aktuelt å se film.

– Jeg er blitt oppmerksom på noen uvaner som det er greit å luke vekk. Mange konkrete, enkle tips fra veilederen gjør det spennende. Jeg ser allerede nå mer engasjement og aktivitet i timen, sier Polden.

Hun er overrasket over at selv enkle grep gir god effekt og gleder seg til å dele med kollegene.

– Halvparten av deltakerne har ikke veileder. De får ikke tilgang til opptakene i første omgang. Etterpå skal gruppene sammenliknes for å se om det er forskjell. Ingen av oss får lov til å snakke sammen før vi er ferdige, sier Polden.

Les også: I Sandnes blir alle barnehageansatte observert på jobb

Legger vekt på det positive

Universitetslektor Nina Grini ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger veileder Polden og fem andre av lærerne i prosjektet. Hun synes de virker fornøyde.

– De forbereder seg godt og sier det er en unik mulighet til å se egen undervisning. Noen har hatt kollegaveiledning før de observerer hverandre i klasserommet. Ingen har opplevd et prosjekt som er så systematisert og tydelig knyttet til teori, sier Grini.

Hun understreker at veilederrollen er tydelig forankret i det positive, det lærerne mestrer.

– Vi skal pushe dem til å se på det som fungerer. Læreren er profesjonell i sitt fag, mens jeg er ekspert på teorien i Classroom Assessment Scoring System (Class). Jeg er ute etter å se elementer fra teorien, det vi vet virker positivt på elevenes engasjement. Jeg skal ikke se etter feil, sier Grini.

Hun bruker begrepet fremovermelding til lærerne; et begrep de bruker til elevene.

– Jeg kan for eksempel si: «Se her, dette funker. Kjempebra. Ser du hva som skjer med elevene når du gjør det? Kanskje du kan gjøre det flere ganger.» Neste gang vi møtes kan jeg se at de har gjort akkurat det vi snakket om, forteller Grini.

Grini ser fremskritt fra gang til gang. Mot slutten av hver veiledning går de gjennom et felles skjema, og sier noe om lærerens forbedringsønske og mål når det gjelder for eksempel læringsstøtte.

– Jeg er veldig ydmyk og stolt over å få være med inn i lærernes undervisning. De er ærlige og åpne for innspill. For oss i akademia er det en fantastisk mulighet å observere hvordan lærere jobber direkte med klasser og grupper. Å følge en lærer så nært uten å møtes fysisk har fungert bra. To år med pandemi har gjort oss godt forberedt, sier Grini.

Hindre frafall

Som i all forskning har de involverte, også elevene, samtykket. Når forskningen er ferdig 2032, slettes opptakene. Ertesvåg forteller at opptakene skal kodes etter observasjonsmetoden Class. Verktøyet er utviklet for å kartlegge og forbedre lærer-elev-interaksjoner. De fire områdene i tiltaket skal analyseres.

Sigrun K. Ertesvåg, professor og forskningsleder ved Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger
Sigrun K. Ertesvåg, professor og forskningsleder ved Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger

– Det er krevende å få et godt bilde av det som foregår i klasserommet. Vi skal spesielt se etter om enkelte grupper profiterer mer på tiltaket enn andre. Basert på forskning og teori antar vi at de elevene som av ulike årsaker er mest sårbare, vil profitere mest. Vi vil også se om tiltaket betyr noe for frafall, sier Ertesvåg.

Hun mener systematisk bruk av videobasert veiledning bør inn i lærerutdanningen, alternativt i overgangen mellom utdanning og jobb.

– Vi vet at nyutdannete lærere strever mest med å finne sin måte å utøve rollen på. Mange gir opp før det er gått fem år. Vi tror dette kan være et tiltak mange lærere vil ha nytte av, også de som har vært lenge i jobben. Da blir kanskje frafallet mindre, sier Sigrun K. Ertesvåg.

Interact

  • I prosjektet samarbeider Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger og Rogaland og Møre og Romsdal fylkeskommuner.
  • Prosjektet er støttet av Forskningsrådet.
  • 12 videregående skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal deltar; både studiespesialisering og yrkesfag.
  • Målet er å undersøke hvordan digital video-basert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrke kvaliteten i samhandling med elevene
  • Det startet i 2021, og skal pågå til 2025.
  • Videre analyser fortsetter til 2023.
  • Prosjektet er heldigitalt: Videopptak, forberedelse og veiledning skjer digitalt og uavhengig av geografi.
  • Interact er et av de største forskningsprosjektene på videregående opplæring i Europa.
  • Kilde: Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger
Powered by Labrador CMS