Fengslet universitetslektor får fredsprisen

I over 20 år har han kjempet for demokrati og menneskerettigheter i Kina.

Liu er blitt arrestert flere ganger. Da han for to år siden tok initiativ til å formulere en ny grunnlov i Kina, kalt ”Charter 08”, der over 300 kinesiske intellektuelle krevde demokratiske reformer, var politiet raskt på døren. Manifestet, som var inspirert av Václav Havel og ”Charta 77”, falt ikke i god jord hos kinesiske myndigheter. De arresterte Liu Xiaobo i desember 2008. Ett år senere ble han dømt til 11 års fengsel for å ha ”forsøkt å styrte statsmakten”. Årets fredsprisvinner er kontroversiell. Da Kinas viseutenriksminister Fu Ying besøkte Norge i juni, advarte hun Nobelkomiteen mot å gi fredsprisen til Liu. Utenriksdepartementet i Kina skriver at han er en kriminell og at tildelingen oppmuntrer til kriminalitet. Kinesiske myndigheter ser på fredsprisen til Liu Xiaobo som en norsk provokasjon og har avlyst planlagte møter med fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og en operaforestilling med Alexander Rybak. Nå spekuleres det i om tildelingen også vil få konsekvenser for et planlagt møte i desember om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina.

Liu Xiaobo vokste opp med intellektuelle foreldre i industribyen Changchun, hovedstaden i Jilin-provinsen. Han gjennomførte universitetsstudier i litteratur ved Jilin universitet og i 1982 tok han magistergradseksamen i litteratur ved Beijings pedagogiske universitet. Her tok han også doktorgraden i litteratur i 1988. Han har arbeidet som universitetslektor og har vært gjesteforsker ved flere utenlandske institusjoner, blant annet Østasiatisk Institutt ved Universitetet i Oslo, University of Hawaii og Columbia University. Dommen mot Xiaobo er fordømt av FN, EU og en rekke enkeltland, deriblant Norge. Utenriksdepartementet skrev: ”Norge ser alvorlig på begrensningen av ytringsfriheten i Kina og oppfordrer kinesiske myndigheter til snarest å frigi Xiaobo”. Diplomater både fra Norge og fra andre land forsøkte å få være til stede under rettssaken, men ble avvist av kinesiske myndigheter.”Det er på tide at en person som er involvert i å fremme menneskerettigheter, mottar Nobels fredspris”, uttaler Høyres Jan Tore Sanner. Han er blant dem som nominerte Liu Xiaobo til årets fredspris med følgende begrunnelse: «Lius personlige mot og livslange kamp for enkeltmenneskets rettigheter, overfor et mektig statsapparat, plasserer ham i en stolt rekke av menneskerettighetsforkjempere. Her oppvises selve ånden i Nobels fredspris: Den ukuelige og oppofrende kampen for det som er rett, også i møte med den største motgang.» I 2004 ble Liu Xiaobo tildelt organisasjonen Reporter Uten Grensers pris «Fondation de France Prize» for å ha forsvart pressefriheten.

Men mange er kritiske. Henning Kristoffersen, forfatter av boken ”Det nye Kina”, skriver: ”Lite tyder på at kinesiske myndigheter vil myke opp sin politikk som følge av Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til Liu Xiaobo. Tildelingen, som er ment som en påminnelse om at menneskerettighetene er universelle, forstås fra kinesisk side som en innblanding fra Norge i Kinas interne anliggender, noe de reagerer svært negativt på. Jeg tviler på at Nobelkomiteen denne gangen gjorde et klokt valg. Ikke fordi Liu Xiaobo ikke fortjener stor anerkjennelse for sitt offer, selvsagt ikke fordi menneskerettighetene ikke er universelle, og like lite fordi det skader norske interesser i Kina – men fordi det er sannsynlig at det gjør mer vondt enn godt i forhold til raskere demokratiske og politiske reformer i Kina." Gerhard Heiberg, som er medlem i den internasjonale olympiske komiteen, er bekymret for konsekvensene for norsk næringsliv.

Da Liu Xiaobo første gang traff sin kone Liu Xia i 1982, var begge gift. Men etter flere års vennskap skilte begge seg og ble kjærester. Da de giftet seg i 1996, inntok de en enkel lunsj med familiene, før Xiaobo måtte tilbake til en kinesisk ”omskoleringsleir”, skriver The Guardian. Ekteparets samliv består nå av noen korte sjeldne møter overvåket av vakter. Konens livssituasjon har gått inn på Liu Xiaobo, som i retten uttalte: ”Min kjærlighet til deg er full av skyldfølelse og anger”. Etter at fredsprisen ble annonsert, står vakter foran huset til Liu Xia for å hindre henne i å snakke med pressen. Internettsider og blogger sensureres. Liu Xiaobo er glad for fredsprisen og håper Xia kan motta den i Oslo 10. desember.