Empty article - Title
Yrkesfaglig forum.
Yrkesfaglig forum.

Medlemmer i yrkesfaglig forum frykter at kompetansepakkene er for omfattende

Flere av medlemmene i yrkesfaglig forum er skeptiske til at innholdet i kompetansepakkene som Udir kjører ut til blant annet lærebedrifter, blir for omfattende.

Publisert

Dette kom fram da forumet møttes i Utdanningsforbundet før sommeren. I en åpen runde var det flere av medlemmene som tok opp frustrasjon knyttet til pakkene. At lærebedrifter skal ha tid til å sette seg ned for å gå gjennom en slik digital pakke, var flere skeptiske til – som tok opp at dette kan påvirke bedriftene som tar imot lærlinger på en negativ måte.

Verktøy

Ifølge Utdanningsdirektoratets hjemmeside er kompetansepakkene laget som et verktøy det skal jobbes med i fellesskap og over tid. Medlemmene i rådet, som er enten lærere eller skoleledere i videregående opplæring, er engstelige for at dette ikke egner seg for alle lærebedrifter som står i en hektisk og praktisk hverdag, og at utkjøring av slike pakker som inneholder fagmoduler med relevant fagstoff i form av for eksempel filmer eller tekstoppgaver, kan bli for krevende. Kompetansepakkene legger også opp til at grupper skal løse oppgaver i fellesskap, og gir forslag til arbeidsprosesser, men tilbakemeldinger som rådsmedlemmene har fått, tyder på at de ikke alltid dette egner seg i det praktiske liv hvor til og med noen lærebedrifter er enmannsbedrifter eller mindre foretak.

LES OGSÅ: Det gagner ingen at kontaktlærere møter veggen og blir utbrente

Seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, Trude Saltvedt, sier til Yrke at kompetansepakkene som er utviklet for å støtte innføringen av nye læreplaner i skoleløpet og vg3 opplæring i bedrift, har mye til felles.

– Det har imidlertid vært svært viktig å tilpasse kompetansepakkene rettet mot vg3 opplæring i bedrift til målgruppenes behov, slik at den er praksisnær og kan brukes fleksibelt. I prosessen har vi derfor hatt mye brukerinvolvering og har involvert fylkeskommunene og partene i arbeidslivet, sier hun.

Nedtonet

Hun viser til at kompetansepakkene i fagopplæringen skiller seg fra andre kompetansepakker på Udir.no, ved at kollektive prosesser og profesjonsfelleskap er nedtonet.

– Kompetansepakkene kan gjennomføres både individuelt og/eller i kombinasjon med for eksempel samlinger i regi av fylkeskommunen eller andre. Kompetansepakken skal også kunne benyttes som en del av fylkeskommunenes kompetansetiltak rettet mot lærebedrifter og prøvenemnder. Deltakerne kan gjennomføre hele eller deler av kompetansepakken utfra deres behov. Den kan også brukes som et oppslagsverk eller for å få en kort innføring i fagfornyelsen og de nye læreplanene, sier Saltvedt.

2300 påmeldte

­– Har dere noen oversikt over i hvilken grad kompetansepakkene brukes av lærebedrifter?

­– Kompetansepakkene for lærebedrift og prøvenemnder ble publisert i begynnelsen av januar. Kompetansepakken for lærebedrift har pr i dag 2300 påmeldte. Hovedmålgruppen for denne kompetansepakken er både lærebedrifter inkludert opplæringskontor og fylkeskommuner. Utfra vår erfaring er det til nå flest opplæringskontor og fylkeskommuner som bruker pakkene. Basert på tilbakemeldinger, vil de fleste fylkeskommunene bruke kompetansepakkene for å gi lærebedrifter kompetanseheving.

– Har dere fått tilbakemeldinger om innholdet fra lærebedrifter?

­– Vi har gjennomført en deltakerevaluering for kompetansepakken for lærebedrifter. Vi har også fått tilbakemeldinger fra fylkeskommunene, opplæringskontor og partene i arbeidslivet. Generelt har vi fått mye positive tilbakemeldinger på ressursene som ligger i kompetansepakken. Et stort flertall av de som har svart på evalueringen sier at de totalt sett er veldig fornøyd med kompetansepakken og har hatt utbytte av den. En gjennomgående tilbakemelding er imidlertid en bekymring for omfanget på kompetansepakkene. Vi har også fått andre innspill på videreutvikling av kompetansepakken.

­– Er det aktuelt å gjøre pakkene annerledes?

­– Vi planlegger videreutvikling av kompetansepakkene i samarbeid med fagmiljø, blant annet med utgangspunkt i tilbakemeldingene vi har fått. I tillegg legger vi også opp til brukerinvolvering og involvering av partene i arbeidslivet og fylkeskommunene i det videre arbeidet.

Bare frisør?

På møtet i yrkesfaglig forum var medlemmene også opptatt av navnene på de nye utdanningsprogrammene. For eksempel opplever flere at navnet «frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign» er et svært tungt navn på dette programområdet. Noen av medlemmene er til og med engstelige for at det tunge navnet bidrar til at flere elever ikke søker seg til disse fagene, for eksempel fordi en del kan tenke at de ikke ønsker å gå frisør, og ikke helt får med seg at programområdet rommer svært mange andre fag.

Også restaurant- og matfag ble nevnt som et lite dekkende navn for et så stort fagområde.

Fotograf

Medlemmene er også opptatt av nye lærefag, og blant annet arbeides det for å få gjenopprettet eller opprettet fag som fotografifaget, batterifaget, sykkelmekanikerfaget og agronom og hudpleie.

Forumet startet også en diskusjon om opprettelsen av et eget nasjonalt senter for yrkesfag, som regjeringen har tatt til orde for i sin Hurdalsplattform. Dette er en sak som ikke er ferdig debattert verken i rådet eller i Utdanningsforbundet.

Sentralstyret

Yrkesfaglig forum består at Utdanningsforbundets medlemmer i alle de ti faglige rådene og oppnevnes av sentralstyret etter forslag fra fylkeslagene. De faglige rådene er partssammensatte, rådgivende organ for myndighetene og representerer ressurser innenfor hvert enkelt utdanningsprogram i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen.

Partssamarbeidet i fagopplæringen er forankret i nasjonal lovgivning og gjennom internasjonale forpliktelser. Et viktig mål for de faglige rådene er at partene sammen kommer frem til løsninger som ivaretar elevenes, lærlingenes, arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse. Lærerstemmen er spesielt viktig for å ivareta elevperspektivet og sikre god samhandling mellom skolen og arbeidslivet.

Disse var til stede på møtet i yrkesfaglig forum: Thom Jambak, sentralstyremedlem og leder for Kontaktforum videregående opplæring og fagskole, Ole Edvard Antonsen, elektro- og datateknologi, Ceila Tande, salg, service og reiseliv, Marianne Monsrud og Svein Anders Tjernsbekk, håndverk, design og produktutvikling, Erik Lysenstøen og Liv Bertelsen, teknologi og industrifag, Trine Merethe Paulsen, naturbruk, Merete Aga Thoresen og Stig Hanssen, restaurant- og matfag, Ingeborg Bøe og Egil Thorsen, bygg- og anleggsteknikk, Anne Yun Rygh, helse- og oppvekstfag, Synnøve Møll Rygg og Ove Aalo, IKT og medieproduksjon, Åshild Lundetræ Fidje, frisør, blomster,

Powered by Labrador CMS