En modig mann

Zackie Achmat som har vokst opp i Johannesburg, men i dag bor i Cape Town, vertskapsbyen til EIs verdenskongress, skildret de sosiale, kulturelle og økonomiske problemene i Sør-Afrika med innlevelse og engasjement.

- De sosiale forskjellene i vårt land er nå større enn de var under apartheidregimet, sa Achmat og la til: - Sør-Afrika har 40 millioner mennesker under 50 år. Tenk over hva det gjør med utdanningssystemet, helsevesenet og arbeidsmarkedet. Vi er det samfunnet i verden med de største sosiale forskjellene, sa han.

- 80 prosent av befolkningen lever på under 2000 rand i måneden (det betyr under 2000 kroner). De som tjener mest i Sør-Afrika tjener 10.000 ganger så mye som de som tjener minst, sa Achmat.

Han fortalte om manglende sanitæranlegg, om områder der 30 familier deler ett toalett og om menn og kvinner som risikerer å bli voldtatt eller banket opp på vei til og fra toalettet.

Lang fartstid som aktivist

Helt siden 1970-tallet har Zackie Achmat stått på barrikadene for et mer demokratisk Sør-Afrika. I dag er han blant annet styremedlem i Equal Education (EE) og i Treatment Action Campaign (TAC) som kjemper for rimeligere medisiner til aidsrammede. Han har en omfattende cv og er personlig venn av tidligere president Nelson Mandela.

Men Achmat er en beskjeden mann. Da møtelederen hadde presentert Achmats lange karriere som aktivist, gikk hovedpersonen på talerstolen med følgende utsagn: - Jeg hater slike presentasjoner.

Historien om en gutt Achmat møtte for mange år siden, da han arbeidet med en dokumentarfilm, gjorde sterkt inntrykk på forsamlingen. Achmat, som selv er homofil, hadde mistanke om at også den tolv år gamle gutten var homofil. Og han fikk rett. Mange år senere møttes de to igjen. Siden har de hatt kontakt med jevne mellomrom. Achmat har villet vite hvordan det har gått med ham i livet.

- Han har jobbet i restaurantbransjen og hatt en rekke andre jobber, men han har også mistet jobben mange ganger på grunn av sin seksuelle orientering. Han lever i dag i en av slumområdene i utkanten av Cape Town sammen med flere lesbiske og homofile. Samtlige er blitt banket opp på ett eller annet tidspunkt, en så kraftig at han mistet livet. Så vanskelig er livet for mange homofile og lesbiske her, sa Achmat.

Lovendringer ikke nok

Achmat sa også at det må mer enn lovendringer til for at det skal være trygt å være åpen som lesbisk eller homofil: - Dette landet styres ikke av landets lover, men av et helt sett av religiøse regler, tradisjoner og kulturelle koder. For å forstå hvordan det sørafrikanske samfunnet er bygget opp, er det nødvendig å forstå dette, sa han.

- For en lesbisk kvinne eller en homofil mann er det ikke nok med aksept bare fra foreldre. Det er i den utvidete familien, i klanen man må ha aksept. Derfor må lærere, helsepersonell og andre støtte de unge i deres utvidete familie. Det hjelper ikke med informasjonskampanjer fra myndighetene eller på tv. Det trengs ansikter, mennesker man kan forholde seg til, sier Achmat.

Mange utfordringer

Når Utdanning møter ham etter foredraget har en kø av mennesker stilt seg opp for å snakke mer med ham. Likevel svarer han vennlig på Utdannings spørsmål.

- Mange gratulerte Nelson Mandela med dagen og sammenlignet hans kamp mot apartheidregimet i Sør-Afrika med lesbiske og homofiles kamp. Men du nevnte ham ikke?

- For meg blir det for nært og for personlig, sier Achmat med triste øyne. Han er en god venn av Mandela.

- Mange her har tatt til orde for at kampen for lesbiske og homofiles rettigheter ikke bare må skje i egne fora, men at temaet bør løftes inn på verdenskongressen. Hva tenker du om det?

- Jeg forstår at det kan være vanskelig. Samtidig er jeg helt enig med dem som sier at for å komme videre må vi løfte temaet inn i EI og i medlemsorganisasjonene og få til en bredere allianse, sier han.

- Du beveget delegatene både med din egen historie, hvordan du relaterer homokampen til kampen for økonomiske og sosiale rettigheter generelt og historiene om enkeltmennesker. Tror du at slike historier også kan få flere enn bare de lesbiske og homofile selv til å engasjere seg?

- Det tror jeg absolutt. For å vinne fram i kampen mot homofobi trengs det ansikter, sier Achmat.