Har målfolket tenkt over hva alle deres krav koster det norske samfunn?

Debatt: Det er vanlig at land har mange dialekter, men høyst uvanlig å operere med så like skriftspråk som bokmål og nynorsk.

Publisert Sist oppdatert

Jeg ser i Utdanning nr. 7/2020 at Noregs Mållag har fått ny leder, og dermed kommer nye krav. (Jeg hadde nær sagt, selvfølgelig!) Men har målfolket tenkt over hva alle deres krav koster det norske samfunn?

Det er helt vanlig at et land har mange dialekter, men det er høyst uvanlig at land opererer med offisielle språk som er så like som bokmål og nynorsk.

I Vestfold, som er et utpreget bokmålsfylke, hadde vi tidligere en kommune, Andebu, som hadde en nokså særpreget dialekt, det ble til og med utgitt egen ordbok for denne. (Ole Bråvoll: Vestfoldmål). Men det har da aldri vært noe krav om at denne dialekten skulle bli et offisielt språk.

Tallet på nynorskbrukere er raskt nedadgående, ifølge Riksmålsforbundet for øyeblikket under 10 %, (for grunnskolen, hvor foreldrene bestemmer,12%, for videregående skole 6%, og for akademikere helt nede i 3 %)

Ut fra dette faktum synes jeg Mållaget burde være langt mindre kravstore.