Stortinget sa nei til FrPs forslag om nivådelt undervisning i basisfag

Fremskrittspartiet foreslo sist uke at regjeringen endrer opplæringsloven slik at alle elever får rett til nivådeling i basisfag. Del to av forslaget var å iverksette omfattende forsøk med nivådeling i basisfag. 

Bare Høyre ga støtte til FrPs forslag. Men heller ikke Høyre går inn for permanent nivådeling. 

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sa ut hun er imot FrPs forslag og hun la til at utprøving vil medføre kostnader.

Ap endte derfor med å stemme mot forslagene fra FrP. Det samme gjorde SV, Sp og Rødt. De fire partiene framhevet under debatten at de er opptatt av fellesskolen og av at dagens rammeplan og lovverk åpner for midlertidig nivådeling.

Forslagsstiller og stortingsrepresentant Himanshu Gulati (FrP) stilte følgende spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun under replikkordskiftet: 

– Er du fornøyd med omfanget av nivåtilpasning i undervisningen i dag, eller mener du at det brukes for lite?

Han fikk til svar at Nordtun mener bruk av midlertidig nivåtilpasning må være opp til lærerne.

Ap-representantene Elise Waagen og Øystein Mathisen viste begge til at OECD advarer mot permanent nivådeling i fag fordi ordningen bidrar til større forskjeller mellom elever.

Vil endre lærernormen

Men en mer omfattende utprøving av midlertidig nivådeling i basisfagene er i tråd med rådene fra regjeringens eget ekspertutvalg, Løken-utvalget, nedsatt av tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna. Ekspertutvalget leverte sin rapport «Et jevnere utdanningsløp» til regjeringen i april 2024.

Utvalget foreslår å omfordele midlene som i dag brukes til å opprettholde lærernormen, til mer bruk av det de har valgt å kalle «smågruppeundervisning». Men en slik omorganisering er ikke gratis.

Utvalget foreslår derfor å omdisponere midlene som i dag brukes på lærernormen, der de anslåtte årlige kostnadene er på 3,2 milliarder kroner. (Se faktaboks)

I et replikkordskifte sa stortingsrepresentant Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) at hun er enig med Kari Nessa Nordtun i at varig nivådeling ikke er veien gå. Så viste hun til utvalget: 

– Et ekspertutvalg har foreslått økt bruk av midlertidig nivådeling. Hvordan vil statsråden følge opp det?

Nordtun svarte: 

– Ekspertgruppen har foreslått midlertidig, ikke varig, nivådeling. Det er knyttet betydelige kostnader til dette. Med forbehold om at jeg husker riktig, er det snakk om rundt 3,2 milliarder kroner. Det er et betydelig beløp. Vi vet at det vil kreve ekstra ressurser inn i skolen, så det er i stor grad et budsjettspørsmål, som må ligge til budsjettdiskusjonene.

Vil ha mer forskning

Stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes fra Høyre ville vite om Nordtun er interessert i å innhente mer forskning på nivådeling. Jønnes sa:

– Også Høyre ser på den offentlige skolen som bærebjelken der alle barn møtes på tvers av sosiale skillelinjer og ulik etnisk opprinnelse. Likevel har ikke den norske fellesskolen lyktes med absolutt alt. Fortsatt er det altfor mange elever som ikke lærer å lese og skrive og regne skikkelig.

Nordtun svarte at hun er enig med Høyre i at det er viktig å forske på dette. Hun la til at hun er bekymret for utviklingen i skoleresultater og trivsel. Likevel tror hun ikke nivådeling er svaret.

– Vi vet at i en rekke land blir elever sortert i forskjellige skoler og utdanningsløp basert på skoleprestasjoner allerede i ti–tolvårsalderen. Mye forskning tyder på at en slik tidlig sortering fører til større forskjeller i skoleprestasjoner, uten å øke det gjennomsnittlige nivået. Jeg mener det er interessant å merke seg, se på hvordan andre land praktiserer dette, og hvilke erfaringer vi kan ta med oss fra det. Dette tilsier at vi ikke må ha permanent nivådeling, sa hun.

Jønnes sa at Høyre aldri bruker ordet  «sortering»  om skolen, siden målet er at elever skal lykkes. Hun ville også vite om statsråden vil bidra til å bygge laget rundt rektorer og lærere.

Nordtun svarte at regjeringen legger vekt på etter- og videreutdanning for alle yrkesgrupper i skolen, laget rundt og god kommuneøkonomi. Hun trakk fram viktigheten av å jobbe helhetlig langs flere spor, slik at flere elever opplever mestring.

Nordtun vil ikke pålegge nivådeling

Men hun er uenig med forslagsstillerne i at skoler og lærere skal pålegges nivådeling.

– Det mener jeg er helt feil vei å gå. Her må vi ha tillit til at lærerne, skolelederne og kommunene håndterer dette på en god måte der ute.

Nordtun vil ha en klargjøring av regelverket rundt alternative opplæringsarenaer. Sammen med Utdanningsdirektoratet vil hun bidra til å gjøre det tydelig hvilket handlingsrom kommunene har.

– Jeg vil ikke gå inn å detaljstyre hvordan den enkelte lærer i det enkelte klasserom skal organisere sin undervisning. 

Stortingsrepresentant Elise Waagen (Ap) sa: 

– Det å dele små unger inn i grupper etter hvordan de presterer, er ganske langt borte fra norsk skole slik vi kjenner den. Og permanent nivådeling gir ikke en gang bedre resultater, men fører til økt ulikhet mellom elever, sa hun.

Waagen viste til at da opplæringsloven ble behandlet i Stortinget i fjor, sa både FrP og Venstre at effekten av nivådeling er usikker og at det bør forskes mer på.

Gulati anbefalte Ap å støtte FrPs forslag om omfattende forsøk for å få mer kunnskap.

Mener nivådeling gir segregering

Saksordfører Grete Wold fra SV sa at komiteen, i likhet med forslagsstillerne, er opptatt av at alle elever skal oppleve mestring og ha et godt læringsutbytte gjennom hele skolegangen.

SV vil heller styrke laget rundt elev og lærer for å kunne følge opp elevene.

– Vi er opptatt av en sterk fellesskole hvor alle elever får utnyttet sitt potensial, uavhengig av bakgrunn. Skolen skal være en møteplass som fremmer trivsel, motivasjon og lærelyst, sa hun.

Om forslaget fra Fremskrittspartiet sa Wold: 

– SV er skeptisk til nivådeling i basisfagene fordi vi mener det vil føre til økt segregering blant elevene. SV vil ha tilpasset opplæring innenfor rammen av fellesskolen, der læreren har frihet og handlingsrom til å tilpasse undervisningen til hver elevs behov.

Wold mener utfordringen er mangel på ressurser, tid og et godt lag rundt eleven.

Vil at elever utvikler seg sammen

Heller ikke Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Øystein Mathisen støtter FrPs forslag.

–  I skolen møtes barn og unge uavhengig av bakgrunn. Her legger vi grunnlaget for tillit, demokrati og sosial utjevning. Det at elever med ulike forutsetninger, erfaringer og evner går på samme skole, er en styrke. Skolen skal være et sted der alle utvikler seg sammen.

Mathisen mener det som skal til for at elever skal lære og mestre, er ulike metoder, forskjellige læringsarenaer og fleksibilitet i måten undervisningen organiseres på. Han understreket at også de faglig sterke skal ivaretas. Derfor har regjeringen styrket talentsenterordningen.

– Midlertidig nivådeling er mulig i enkelttimer eller i korte perioder, hvis det er hensiktsmessig for læringen. Mange skoler gjør det allerede. Samtidig er det viktig å se forskjellen mellom en midlertidig organisering og permanent nivådelte klasser, sa han 

Også Mathisen viste til forskning fra OECD. Den viser at tidlig og varig nivådeling kan føre til økte forskjeller mellom elevene, svekke motivasjonen og begrense den sosiale mobiliteten i samfunnet. 

– Vi vil ha tillit til at læreren kan bruk sine faglige vurderinger og kompetanse i skolen. Det står i sterk motsetning til en stor omorganisering av skolen til permanent nivådeling. I Ap ser vi ikke noe behov for å endre lovverket for å åpne for mer nivådeling, sa Mathisen.