Elevkampanje for bedre demokrati i skolen

- Dagens elever er interessert i å delta i skolens beslutninger, men mange vet ikke hvordan de skal gå frem, sier leder i kampanjeutvalget, Anette Johanssen.
 
Kampanjen ble lansert i går kveld, på Biblos café og bar i Oslo. Representanter fra Elevorganisasjonen, stortingspolitikere, andre organisasjoner og kursholdere var samlet for å lansere vinterens skolepolitiske kampanje "Skal vi leke at du betyr noe?"
 
Navnet på kampanjen har sitt opphav i hvordan elever i den videregående skole i dag generelt ikke får ta del i de virkelige og viktige beslutningsprosessene.
 
- Det er vanskelig for elevene å vite hva de egentlig kan være med på å bestemme hvis skolen ikke er flink til å tilrettelegge. Det er dette vi ønsker å gjøre noe med. I de skolene hvor det finnes konkrete systemer som lærere og elever bruker aktivt, fungerer også demokratiet, sier kampanjelederen.
 
Kurser lærere og elever
Kampanjen tilbys Elevorganisasjonens 370 medlemsskoler og arrangeres fra januar til februar 2005. De påmeldte skolene vil få besøk av organisasjonens kursledere som vil skolere både lærere og elever i hvordan man kan innføre reelle skoledemokrati. 
 
Alle kurslederne var til stede på gårsdagens arrangement. De er unge, engasjerte og grundig skolert i temaene for kampanjen.
- Emnene er tatt fra Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring, fritt skolevalg, egenbetaling i skolen og skoledemokrati, sier Elevorganisasjonens nestleder, Halvard Hølleland.
 
 - Målet er å gjøre innholdet og budskapet mer tilgjengelig for elevene. Vi ønsker også å sette søkelyset på elevrådet og å lære elevene hvordan de kan føre sine meninger frem til skoleledelsen eller helt frem til de politiske instanser.
 
To typer rektorer
Elevorganisasjonen får full støtte av blant andre Venstres parlamentariske leder, Trine Skei Grande. Hun talte ungdommens sak i går kveld.
- Det generelle bildet av ungdom som ikke bryr seg er feil. Unge mennesker i dag er absolutt engasjerte, men mange føler at de ikke når igjennom med de kanaler man har. Skoleledelse og lærere er som regel positive til et økt skoledemokrati, men ikke alle har evnen, sa Grande.
 
Grande, som har besøkt en rekke av landets skoler, har gjort observasjoner hun mener sier mye om forskjellene.
- Når jeg besøker en skole og rektor spør meg hva det er jeg vil se, pleier jeg å spørre "hva er det du vil vise meg". Det finnes to typer rektorer: De som viser meg kontorene og de som viser meg elevene. Man må ha et aktivt forhold til demokrati. Det hjelper ikke å ha demokratiske prinsipper nedtegnet på papir, hvis de ikke leves ut av menneskene, sa Grande.
 
Norge skårer høyt
Politisk rådgiver Eldbjørg Torsøe stilte for statsråd Kristin Clemet (H) og holdt et av kveldens innlegg. Hun ser positivt på demokratiet i de norske skoler.
- Sammenlignet med andre land skårer Norge svært godt på demokratisk forståelse. Vi er flinke til å lære opp elevene til å ha kritisk sans og det demokratiske fundamentet har også mange før de begynner på skolen.
 
Likevel, også Torsøe påpekte store forskjeller, fra skole til skole og kommune til kommune.
- Viljen finnes, men hvordan dette utføres i praksis varierer stort. Det å bli hørt er ikke nødvendigvis det samme som at man når igjennom med sine meninger, sa Torsøe.
 
Flere er med
Utenom Elevorganisasjonen, står Utdannings- og forskningsdepartementet, Utdanningsforbundet, Norsk Skolelederforbund, Skolenes Landsforbund, Foreldreutvalget for grunnskolen, NITO, LO, Fagforbundet, YS og KS bak "Skolepolitisk kampanje 2005".