- Elevene lærer best i store klasser
- Lag større klasser og dropp
delingstimene. Ansett flere allmennlærere uten faglig
fordypning, var rådene skoleforsker og sosialøkonom Hans
Bonesrønning ved NTNU, ga politikerne i 1999.
Bonesrønning hadde funnet at
læringsutbyttet økte med klassestørrelsen, og
utbyttet var omvendt proporsjonalt med lærernes utdanning.
Bonesrønnings råd bygde på
forskningsresultater som viste at klassestørrelse ikke har
noen betydning for elevers resultater. Han hadde undersøkt
sammenhengen mellom klassestørrelse og elevresultater i
matematikk blant 500 ungdomsskoleelever i Oppdal, Røros,
Midtre Gauldal, Rennebu og Trondheim kommuner i
Sør-Trøndelag og funnet at "...læringsutbyttet ser
ut til å øke med klassestørrelsen". I engelsk fant
han at riktignok at elevene lærer "...noe mer i små enn i
store klasser".
Forskeren innrømmet overfor Skolefokus
svakheter ved undersøkelsen: Klassestørrelsen varierte
lite blant de ungdomsskoleklassene som var med i
undersøkelsen. Resultatet kunne derfor være usikkert.
Et annet funn var at "...trivselsutviklingen
er blant annet bedre i mindre klasser." Men trivsel gir ikke
nødvendigvis bedre læring, mener Bonesrønning. Til
Skolefokus uttalte han: "... Det er ikke gitt at effekten av
klassestørrelsen på elevens læringsutbytte går
gjennom trivsel." Han kom derimot til at ressurser til
spesialundervisning "...ser ut til å ha positive effekter". De
positive resultatene kommer imidlertid ikke for spesialeleven, men
for resten av klassen som da får arbeidsro etter å ha
blitt kvitt sine brysomme medelever, ifølge forskeren.
Lærernes utdanning
Bonesrønning undersøkte også
effekten av lærernes utdanning for elevresultatene. Også
her gjør han overraskende funn: Det er liten sammenheng mellom
elevenes resultater og lærernes utdanningsnivå. Elevenes
resultater er bedre når lærerne kun har utdanning fra
lærerskole uten fordypning i fagene.
Som mulig forklaring oppgir han at lærere
uten fordypning stimulerer elevene mer til egeninnsats enn andre
lærere. Det framgår ikke av rapporten om de lærerne
som hadde høyest utdanning var satt til å undervise i de
vanskeligste klassene. Heller ikke har forskeren tatt hensyn til
elevenes sosiale, økonomiske eller kulturelle bakgrunn.
