Møte med et øvingshefte i matematikk og tanker rundt dette
Det går mot eksamenstider og i dag fikk jeg sjansen til å se hvordan eksamen i matematikk for 10. klasse vil være.
Dette så jeg da jeg skulle hjelpe en bekjent som strever med matematikk. Oppgavene jeg møtte fikk meg til å gjøre meg noen refleksjoner rundt hva barn og unge bruker skoletiden sin på.
Jeg anser matematikk som et viktig fag. Faktisk er det et av de fagene jeg mestrer aller best i arbeidet mitt som lærer. Matematikk er absolutt et relevant fag for elevene senere i livet. Men matematikk er ikke matematikk. Innholdet i skolen må legitimeres, både overfor elevene og overfor samfunnet som helhet. Er innholdet relevant for senere arbeidsliv? Holder det at læreren bruker argumenter som «tenk om du skal bli lærer eller ingeniør»?
Gutten jeg skulle hjelpe i dag synes matematikk er et vanskelig fag. Han er lite motivert for faget, men ikke mindre motivert enn at han spurte om hjelp nå før eksamen. Når jeg blar igjennom øveheftet, møter jeg likninger, prosentregning, algebra-, tekst- og sannsynlighetsoppgaver. En gutt som så vidt mestrer multiplikasjonstabellen (nåde den elev som bruker ordet ganging), har liten sjanse i møtet med slike oppgaver. Målet blir å karre til seg en 2-er eller 3-er.
Vi lurer på hvorfor frafallet i videregående er stort, særlig blant minoritetselever. Er det egentlig noe å lure på? «Ali» sier til meg at han vil gå på mekanisk eller sosialfaglig linje på videregående, eller vil ha egentlig dette? Kanskje er det dette han kommer inn på? Er det han må bruke tiden sin på å øve på til eksamen egentlig relevant for hans videre skolekarrière? Burde han heller brukt tiden sin på å tette igjen alle hullene han har i matematikk (og andre fag)?
Når jeg møter mine annenklasseelever, ser jeg læregleden i øynene deres når vi tar opp matteboka. Så å si alle elevene kjenner seg igjen i lærestoffet. De føler det er relevant. Vi deler inn i tiere og enere. Vi jobber med penger. De som vil, kan lære gangetabellen. Det er mulighet for å strekke seg. Men hvor lenge vil elevene ha denne mestringsfølelsen?
I dagens skole – der alle skal lære det samme – er det nødt til å skapes mangel på forståelse, lav motivasjon og et negativt syn på skolen. Vi trenger et paradigmeskifte i synet på hva alle elever bør lære, og hva som kan være valgfag. Større grad av nivådeling og valgfag vil medføre bedre tilpasset undervisning og dermed bedre læring og motivasjon. I møtet med øveheftet i matematikk i dag, forsto jeg fullt ut hvorfor mange optimistiske førsteklassinger ender opp som skoletrøtte 10.-klassinger.
Hva har vi egentlig å tape på å tenke litt nytt?
