Vi trenger forskning på muntlig eksamen

Debatt: Vi vet for lite om gjennomføring og vurdering av norsk muntlig eksamen, og det finnes lite forskningsbasert og autentisk materiale å basere sensorskoleringer på.

Publisert Sist oppdatert

Fra høsten 2020 trer de nye læreplanene i kraft, sammen med mulige endringer i eksamensordningen. Ny ordning for eksamen er i skrivende stund ute på høring, med høringsfrist 14. april. Bakgrunnen for høringsforslaget er Eksamensgruppas rapporter om dagens eksamensordninger. En vesentlig utfordring ved rapportene er imidlertid det manglende forskningsgrunnlaget for gruppas anbefalinger. Både nasjonalt og internasjonalt er det forsket lite på eksamen, og særlig mangelfull er forskning på muntlig eksamen. Som eksamensgruppa selv skriver, er dagens grunnlag for å kunne vurdere om eksamen gir pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse «begrenset og lite systematisk». Et vesentlig spørsmål er da hva eksamensmyndighetene kan gjøre for å styrke forskning på muntlig eksamen.

Både nasjonalt og internasjonalt er det forsket lite på eksamen, og særlig mangelfull er forskning på muntlig eksamen.

Nedprioritering av muntlig eksamen

Muntlig eksamen i grunnskolen har en lang tradisjon og blir regnet for å være en eksamensform som gir elevene mulighet til å vise kompetanse på en annen måte enn ved skriftlig eksamen. Ved muntlig, som ved skriftlig eksamen, regnes karakterene som konsekvensgivende for elevene. Det vil si at de kontrollerer elevenes adgang til videre utdanning. Men til tross for at karakterer i muntlig og skriftlig eksamen teller like mye på vitnemålet, blir ikke muntlige og skriftlig eksamener gitt samme status. Et tydelig eksempel på dette ser vi i norskfaget. Mens det i årevis er forsket på skriving, skriveundervisning, vurdering av skriftlige eksamenstekster, forventningsnormer og tegn på måloppnåelse i skriving, forblir det vi vet om muntlig eksamen, som en sort boks. Solide resultater fra skriveforskning ligger til grunn for sensorskolering til skriftlig eksamen. Når det gjelder gjennomføring og vurdering av norsk muntlig eksamen, vet vi derimot svært lite, og det finnes lite forskningsbasert og autentisk materiale å basere sensorskoleringer på.

I tillegg til at muntlighet og muntlig eksamen er underprioritert i forskningsverdenen, forskjellsbehandles muntlig og skriftlig eksamensform også fra utdanningspolitisk hold. Muntlig eksamen er til forskjell fra skriftlig eksamen, lokalt gitt. Det vil si at de lages og organiseres lokalt i kommuner og fylkeskommuner. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeier å lage felles retningslinjer for muntlig eksamen, men dette er ikke et krav. Dermed er det potensielt stor variasjon i hvordan eksamensoppgaver for muntlig eksamen – inkludert eksaminators spørsmål i fagsamtalen – ser ut. Skriftlig eksamen, derimot, er sentralt gitt, utvikles og organiseres av Utdanningsdirektoratet, som også hvert år oppsummerer gjennomføringen og angir noen prioriterte oppgaver for neste års eksamen. Skriftlig eksamen er standardisert, det vil si at alle avgangselevene prøves ut fra det samme prøvekonstruktet. Prøvene utvikles i en fagnemnd og blir sent på høring. Det fins ingen tilsvarende ordning for muntlig eksamen.

Samtalen som prøveinstrument

Ved muntlig eksamen skjer eksamineringen og vurdering i «sanntid» der dialogen mellom kandidat og sensorene er en vesentlig del av eksamen. Det stilles ingen eksplisitte krav til hva denne dialogen skal inneholde eller hvordan den skal foregå, annet enn at den skal baseres på kompetansemålene i læreplanen og gi elevene mulighet til å vise kompetanse fra en så stor del av læreplanen som mulig. Instruksjonene fra Utdanningsdirektoratet er svært vage, og i hvilken grad eksaminator bør/skal utvikle en intervjuguide på forhånd, hvor detaljert denne skal være og ikke minst hvordan fagsamtalen og den etterfølgende karakterdiskusjonen skal foregå, gis det ingen konkrete retningslinjer for. De muntlige eksamenene er også lite etterprøvbare. Mot denne bakgrunnen fins det dermed et stort potensial for å styrke prøvenes gyldighet (validitet) og vurderingssamsvar (reliabilitet). Til det trengs empirisk forskning på muntlig eksamen.

Innenfor interaksjonsforskning er studier av spørreundersøkelser og intervju et stort felt. Gjennom de siste tiårene er det undersøkt hvordan samtalen mellom intervjuer og den intervjuede påvirker de dataene som kommer ut av intervjuet. Det fins en stadig økende bevisbyrde for at intervjueren påvirker den intervjuede og resultatene av intervjuet i høy grad. Gitt denne kunnskapen, kan man undre seg over hvorfor muntlig eksamen ikke har fått mer oppmerksomhet. For å få mer kunnskap om-, og dermed også muligheten til å kvalitetssikre-, muntlig eksamen, er det nå på tide og helt nødvendig å forske på autentiske muntlige eksamener, noe forskningsprosjektet CAiTE nå gjør noe med.

Prosjektet CAiTE og forskning på muntlig eksamen

Det NFR-finansierte forskningsprosjektet CAiTE (Conversation Analytic innovation for Teacher Education), er et innovasjonsprosjekt med hovedmål å skape forskningsbaserte instruksjonsmetoder for lærerutdanningen og fylkeskommunene. Våren 2019 filmet og transkriberte vi 39 muntlige eksamener i ungdomsskolen og i videregående skole. Forskergruppen er nå godt i gang med å kartlegge hva som kjennetegner muntlig eksamen, og arbeider med ulike temaer som samtale- og spørrestrategier, forhandling om karakter, validitet og vurderingssamsvar. Et delmål i prosjektet er også å analysere retningslinjene som gis for muntlig eksamen og undersøke hvordan disse harmonerer med praksis. Er retningslinjene hensiktsmessige, eller bør de justeres? CAiTE er nå i ferd med å åpne den sorte boksen og frembringer empirisk kunnskap om muntlig eksamen. Samlet sett vil våre resultater etablere et viktig kunnskapsgrunnlag for sensorskolering. Vi kan bidra med kunnskap som kan fremme utvikling og sikring av kvalitet ved muntlig eksamen.