eTwinning ble lansert i 2005 som hovedtiltaket til Europakommisjonens eLæringsprogram, og har vært tett integrert i Erasmus+, det europeiske programmet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, siden 2014. Kartet viser land som deltar (gult og grønt). Skjermdump fra etwinning.net, prosjektets hjemmeside.
eTwinning ble lansert i 2005 som hovedtiltaket til Europakommisjonens eLæringsprogram, og har vært tett integrert i Erasmus+, det europeiske programmet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, siden 2014. Kartet viser land som deltar (gult og grønt). Skjermdump fra etwinning.net, prosjektets hjemmeside.

Digital kompetanse i den armenske fjellheimen

Det jeg sitter igjen med etter turen til Armenia, er blant annet spørsmålet om hvorfor jeg knapt har hørt om eTwinning før, skriver bærumslæreren Jørn Eirik Henriksen.

Publisert

Som en reiseglad lærer, med middels interesse for kommunens digitale satsning, men med høy interesse for eksotiske land og sjansen til å møte nye mennesker, ble jeg svært interessert da en kollega sendte meg en link til seminar med eTwinning i Armenia.  Jeg har flere ganger forsøkt å komme med kurs med FN-sambandet i New York osv., men har aldri fått plass, derfor var håpet lite for å komme med på et slikt eksotisk opplegg. Så da jeg etter noen dager fikk innvilget søknaden, ble jeg positivt overrasket.

 

 

Jeg hadde ikke hørt noe særlig om eTwinning før, men i forberedelsene til kurset begynte jeg å se mulighetene. Digitalt samarbeid med lærere rundt i Europa, med krav om å finne en partner til et prosjekt. Jeg er rimelig digital, men føler at det ofte blir det digitale som blir i fokus og ikke læring når kommunen satser. Jeg er også vant med internasjonalt samarbeid med klassene mine tidligere, både gjennom Comenius, som var veldig stort, og utveksling av videoer osv. med en skole i Kambodsja. Utfordringen var enten at det tok veldig tid eller at infrastrukturen ble vanskelig. Derfor var jeg litt usikker, men optimistisk til hva som ventet meg.

 

Vel fremme i Armenia ble vi kjørt opp i fjellheimen til et hotell på 2200 meters høyde, blant vakre fjell og bekker, uten annet tegn til sivilisasjon enn hotellet. Her skulle vi altså bo i 3 dager. I tynn fjelluft og med lærere fra rundt i Europa. I begynnelsen må jeg innrømme at jeg ble litt skuffa, men jeg skjønte fort hvilke genistrek det var å plassere oss sånn. Uten andre fristelser ble vi nødt til å snakke med de andre deltagerne, og vi ble ganske raskt en sammensveiset gjeng. Seminaret var også bygget opp rundt en digital plattform som gir enkel kommunikasjon og infrastruktur til prosjekter, samt digitale kurs med aktuelle web-baserte løsninger, blant annet for film- og fotoredigering osv. I Norge er vi langt fremme her, men likevel var det greit å få løsninger som er universale, mer enn rettet mot enkelte plattformer. I tillegg fikk vi gode eksempler på samarbeid som ga inspirasjon og som virket oppnåelige.

 

Prosjektene kunne være basert på alt fra tre undervisningstimer til lengre samarbeid, og gjøres både tverrfaglige eller knyttes til det faget du måtte ønske. Som lærer i reiseliv så jeg mange muligheter og begynte fort å finne meg partnere. Jeg fant også en finsk lærer som ville jobbe med skandinaviske språk, noe som passer godt inn med mine tanker for min undervisning i norsk neste år. At opplegget varierte mellom sosiale og faglige aktiviteter, gjorde at man ble godt kjent og fikk faglige kontakter. I tillegg fikk vi oppleve armensk kultur, ble kjent med armenske lærere og fikk omvisning i hovedstaden Jerevan.  Så da vi forlot Armenia etter tre dager, satt jeg igjen med en følelse av både å bli kjent med landet, selv om jeg må tilbake, og at jeg har fått mange gode kontakter i Finland, Polen, Armenia, Tyskland, Danmark osv. Viktigere er det kanskje at jeg allerede har planlagt flere opplegg for neste års reiseliv, samt har konturene av flere gode opplegg i samfunnsfag og norsk. 

 

Det jeg sitter igjen med etter turen, er blant annet spørsmålet om hvorfor knapt har hørt om dette før. Jeg jobber i Bærum, en svært digital kommune hvor alle elever har Ipad. Jeg har vært på utallige møter om digitale vyer og apper, men eTwinning har ikke blitt nevnt, til tross for at det er gratis, administrert av Udir og del av Erasmus+.  Derfor får jeg gjøre jobben med å anbefale det selv.

 

ETwinning gir gode muligheter for digitalt samarbeid med lærere i 40 land. Med en skolesektor som ønsker digital kompetanse er dette en unik mulighet for våre elever til å både få kjennskap til andre land, kulturer og undervisningsmetoder, men også til naturlig utvikle sin digitale kompetanse gjennom fornuftig og naturlig bruk. I tillegg har de utrolig mange kurs rundt i Europa (og utenfor) som lærere kan søke på, og sjansen for å få dra på kurs er stor. Så benytt sjansen, norske lærere fortjener denne muligheten!