«Matematikk er vår tids latin»

Overskrifta er hentet fra en artikkel vi skrev til Bedre Skole 1/2017. Avsnittet over er lik artikkelens ingress. I artikkelen er våre påstander bedre faglig og pedagogisk begrunnet enn plassen tillater i et kort avisinnlegg. Både i artikkelen og her bruker vi «matte» for skole- og studiefaget matematikk. 

I artikkelen påstår vi at skolefaget matte bygger på en forenklet virkelighetsforståelse. God kunnskap om fagets reelle verdi og nødvendighet for ulike elever og studenter i deres utdanning er mangelvare. Påstander om at matte generelt bidrar til å utvikle logisk-analytisk tenking på ulike områder, er gjentatt så ofte – ikke minst for elever - at man tror det er sant. Men det er svakt dokumentert. For elever som sliter med faget, er det lettere å finne negative konsekvenser. Mange hevder etter endt studium at de ikke fikk bruk for den matten som ble krevd for opptak til studiet. Ikke i senere jobb heller. Derfor ber vi om at opptakskravene blir gått etter i sømmene. Elever flest velger jo studier som har lite med matte å gjøre, så noe av maset og testhysteriet i skolen rundt matte kan derfor dempes.

Mange elever oppnår så svake resultater i matte på nasjonale prøver på ungdomstrinnet og får så svake karakterer til eksamen i vg1 og 10. klasse, at de neppe får nytte av faget i studier uansett. Både elever og foreldre vil være tjent med at en del elever kan ta vgs helt uten matte, både i yrkesfag og studieforberedende. Det kan også redusere dropp-ut, et problem i dagens Norge. De aktuelle elevene kan med fordel bruke tiden til annet, med større verdi for deres utvikling. De kan ta matten når ev. behov og motivasjon melder seg, også integrert i studier. 

Nylig ble resultatene fra den internasjonale studien TIMSS 2015 presentert. TIMSS spør ikke om matten har mening for alle elever, til tross for at mange av dem presterer svakt. I følge TIMSS 2015 gjorde norske elever på ungdomstrinnet det svakere i algebra i 2015 enn i 2011, men TIMSS vurderer ikke betydningen av algebra for elever på ulike prestasjonsnivåer. Synd, for det kunne gjøre studien mye mer interessant!

Artikkelen avsluttes med å sammenligne matte sin rolle i dag for en betydelig del av elevene, med latin sin rolle i skolen for mer enn hundre siden. Latin ble også påstått å være viktig for alle elevers utvikling, men var i skolen en form for overgrep mot mange elever, noe som tok lang tid å bekjempe. Latinskolen ble avviklet i 1903.

Matte har i dag rollen som «hellig ku» i skole og utdanning, noe som betyr en krevende kamp mot grunnløs, faglig maktmisbruk.

Odd Valdermo og Jarle Bakke er emeriti, UiT/Norges arktiske universitet