Slik bruker skoler «Lesson study» for å få bedre læring

I Drammen har man gitt skolene i oppdrag å bruke Lesson Study som læringsmodell for hvordan de kan lære av egen praksis. Lærere og lærerstudenter har samarbeidet om gjennomføringen av oppdraget.

I denne artikkelen vil vi gi et innblikk i teori og metodevalg studenter og lærere brukte for å utvikle kjennskap til hva som skaper god undervisning og hva som kjennetegner klasseledelse og læringsaktiviteter som fremmer elevenes læring.

Oppdraget var «Lær å lære av egen praksis» ved hjelp av Lesson Study som læringsmodell.

I tillegg til alle skolene i Drammen bidro 110 lærerstudenter fra Campus Drammen, Høgskolen i Sørøst-Norge, som hadde dette som del av sin praksisoppgave.

Målet var at alle skoler skulle gjennomføre Lesson Study-økter i løpet av skoleåret 2015/2016. Omfang og tempo var opp til hver enkelt skole.

Forskning peker på at forbedringen av undervisningen må skje der den drives – i klasserommet. Kravene til lærerens undervisningskvalitet er under press, og det stilles sterke krav til utvikling av skolens praksis for å øke prestasjoner og læringsutbytte for elevene. Å bruke mer tid på pedagogisk refleksjon rundt hvorfor og hvordan må styre hva og når.

Skolens praktikere har kompetanse til å hente inn relevant kunnskap og data ut fra undervisningen, men det må knyttes til de elevene læringen skal skje hos, den lokale konteksten. Teoriene og grepene som framstilles videre i teksten, kan på enkelt vis implementeres i alle læringsteam som ønsker å videreutvikle egen samarbeidslæring i lærerteamet.

Hensikten med «Lesson Study»

Hensikten med å gjennomføre en «Lesson Study»-økt vil være å forske på aktiviteten som skjer i klasserommet, samle inn data ved å observere og intervjue elever, bearbeide data i lærerteamet for så å prøve ut nye grep for klasseundervisningen som teamet tror vil gi bedre effekt. Teamet leter etter hva som gir spesielt god læringseffekt og hva som «trigger» elevene mot egne læringsmål.

Å bruke systemiske metoder for å lære i klasserommet, er en del av læringsforskningen som omhandler utvikling av kunnskap om hva som bidrar til at læring skjer hos elevene. Denne kunnskapen gir deg som lærer viktige innspill for hvordan du kan tilrettelegge opplæringen og læringsmiljøet til en bestemt klasse eller elevgruppe.

Når teamet skal velge hva de vil forske på, kan det være nyttig å kategorisere forskningsaktiviteten i læringsteamet fra sentrale forutsetninger for god læring (Se note 1 nederst i artikkelen):

• Elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen
• Elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser
• Elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid
• Elevene får utviklet dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger
• Elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg
• Undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper
• Læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser

Å planlegge forskningsarbeidet

Første steg er å avklare læringsmål for undervisningsøkten det skal planlegges for. Ved å stille læringsspørsmål mot dette målet, kan teamet planlegge synliggjøring av målet, tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsprosessen og vurderingsform der elevene vurderer egen læring i retning målet. Dette er den grunnleggende vurderingsprosessen for dobbeltkretslæringen som skjer når vi jobber med læringsmål. Vi trenger å forestille oss hvilken læring vi ønsker allerede i oppstartsprosessen. Planleggingen tar høyde for mål, vurdering, innhold, valg av læringsaktiviteter, elevers læreforutsetninger og rammefaktorer (den didaktiske relasjonsmodellen).

På lik linje med planlegging av undervisning må det planlegges hvordan observatørene skal observere, og hvilke data som skal innhentes. Observasjonene kan eksempelvis rettes mot enkeltelever med hensyn på utbyttet av undervisningen eller generelt mot hele elevgruppen. Det kan rettes mot minoritetsgrupper eller spesielt evnerike.

Det vanskelige med å forske på egne elever er at man oftest har dannet seg en mening eller har en oppfatning av den gruppen elever man observerer. Vi vil derfor minne om to ting når det observeres: å se etter positive ferdigheter hos elevene som kan utvikles i observasjonene, og å hente inn minst en person som ikke kjenner elevene til å være med å observere.

Det er elevenes læring som skal studeres av de observerende andre. Å observere er metodisk arbeid, og planlegging av denne aktiviteten er spesielt viktig for å innhente data fra klasserommet, som blir grunnlaget for refleksjon i læringsteamet som skal føre til klokere praksis.

Lesson Study på Aronsløkka skole

I det følgende eksempelet kan dere lese hvordan Aronsløkka skole har jobbet med «Lesson Study» i 5. trinn. De har to satsingsområder, lesing og vurdering for læring, og derfor ble disse fokusområdene valgt som tema da vårens Lesson Study skulle gjennomføres. Lærerne fikk selv bestemme målsettingen de skulle ta utgangspunkt i innenfor lesing, avhengig av klassetrinn og lærernes behov, og de skulle spesielt se etter «bevis for læring» knyttet til de aktivitetene de valgte.

Før planleggingen startet hadde lærerne blitt plassert i grupper av ledelsen, der man hadde tatt hensyn til at lærerne på gruppa underviste på samme hovedtrinn (småskole eller mellomtrinn). Utover dette var gruppene heterogene med hensyn til fag og klasse, og i planleggingsfasen ble det dermed viktig å bestemme seg for hvilket mål innen lesing elevene skulle jobbe med, hvilket fag man skulle ta utgangspunkt i og hvilken klasse undervisningen skulle foregå i.

I dette arbeidet bestemte Ola, Bente, Christina og Lise, som alle jobber på mellomtrinnet, seg for å utforske et av kriteriene i SOL-pyramiden (kartleggingsverktøyet Systematisk observasjon av lesing). Med bakgrunn i kartlegginger de hadde gjennomført i sine klasser, hadde de en formening om elevenes nivå, men ville undersøke hvor mange elever som ville forstå deres forklaringer knyttet til målet og hvordan de responderte på oppgaven de ga dem. Målet for undervisningsøkten ble derfor: «Jeg kan lese og forstå skriftlige oppgaver og instruksjoner», og planen for undervisningsøkten vises her:

Planlegging av 1. forskningsøkt i Lesson Study

Samling. Vi forteller om hva som skal skje, gjennomgår målet og avklarer begreper; instruksjon (bruksanvisning, oppskrift). Hvor møter vi på disse i hverdagen vår? Hva er viktig når vi skal lese en instruksjon?

Deler ut oppgaven. Arket er snudd, og ingen får snu før lærer gir beskjed. De har 3 minutter på seg. Vi setter på timer på smartboard. Viktig å ikke gjøre noe annet enn instruksjonen sier før tiden er ute.

Samling. Hva erfarte vi? Hva må vi huske på?

Ny oppgave. Origami som skal løses i par. Vi legger frem fargede ark. 10 minutter på timer.

Samling. Vise frem froskene (origami-produkt) sine. Hva har vi erfart og lært? Klarte vi å følge en instruksjon?

Da undervisningsøkten var ferdig planlagt, trakk lærerne den som skulle gjennomføre undervisningen. De ble enige om at de tre som skulle være observatører, ikke skulle bryte inn i undervisningen eller hjelpe enkeltelever, men ha fokus på hva elevene lærte av instruksjonen til læreren og av selve aktiviteten. I tillegg skulle en observatør se om det skjedde læring fra første til andre oppgave, en skulle observere tidsbruk og den tredje skulle observere overganger.

Drøfting og justering etter 1. forskningsøkt

I etterkant av undervisningsøkten satt Lise, Bente, Christina og Ola og reflekterte over det de hadde observert i klasserommet. De hadde lagt merke til at flere elever brukte mye tid på å komme i gang, mens andre leste raskt og ikke fikk med seg alle detaljer i instruksjonen. Dette ga lærerne verdifull informasjon om elevenes lesenivå, men ga også noen refleksjoner om lærerens innledning og om selve oppgaven var godt nok tilpasset den elevgruppen de hadde.

Origamioppgaven var god for de flinke leserne, men kanskje litt for omstendelig og vanskelig for andre. De la også merke til at flere elever henvendte seg raskt til læreren dersom det var noe som var vanskelig, og at denne oppgaven opplevdes lite relevant for flere av elevene. Disse refleksjonene ble viktige da gruppa skulle planlegge en ny undervisningsøkt.

Gjennomføring av 2. forskningsøkt

Gruppa ble enige om at de ønsket å beholde målsettingen slik den var formulert i første økt, valgte en ny klasse de skulle gjennomføre undervisningen i og gjorde noen endringer med utgangspunkt i gruppas refleksjoner. Dette var blant annet å:

• samle klassen i begynnelsen av timen for å ha felles fokus og å gjennomgå oppgaven, men med mer vekt på hvilken lesestrategi det kunne være lurt å bruke.
• gi tydeligere beskjed om at elevene skulle bruke strategien « spørre medelever før de spør læreren om hjelp».
• bytte ut origamioppgaven med en annen instruksjonsoppgave som opplevdes mer relevant for elevgruppa.

Da undervisningsøkten var ferdigplanlagt, trakk lærerne igjen hvem som skulle undervise, og undervisningsøkten ble gjennomført noen dager senere med tre observatører inne i klasserommet.

Refleksjonsøkt

Da undervisningsøkt nummer to var gjennomført, hadde lærerne igjen en refleksjonsøkt.

Her hadde de fokus på hva endringene hadde ført til av læring for elevene, men også hva de selv hadde lært om elevenes læring og hva de kunne ta med til egen praksis. De skrev et refleksjonsnotat til ledelsen som gjengis under:

Oppsummering i teamet – hva er lært?

• Det er viktig å se at elevene gjør sine egne erfaringer med de oppgavene de får utdelt, og at det har betydning for deres motivasjon at oppgavene er knyttet opp til dagliglivet
• Vi har blitt mer bevisste på at elevene har behov for å trene på samarbeid og hvordan de skal fordele arbeid mellom seg
• Det er trygt for elevene å snakke med en medelev før man deler i plenum, eks. «vi snakket om …» i stedet for «jeg mener …»
• Elevene lytter til andre grupper enn sin egen og får tips og hjelp av andre
• Det er viktig at aktivitetene er tidsstyrte
• Vi så at det har god effekt på elevenes fokus og læringsinnsats å hilse i døra, i tillegg til å ha felles rosignal

Hva tar dere med fra Lesson Study til egen undervisningspraksis? 

• Tidsstyring av aktiviteter
• Oppgavene som brukes må være knyttet til den hverdagen elevene kjenner
• Ønsker å bruke mer samling i klassen
• Elevene må få anledning til å snakke med hverandre før man tar det i plenum
• Elevene lærer på ulike måter så det vil være viktig å veksle mellom samarbeid / individuelt arbeid 

Oppsummering eksempel Aronløkka skole

Her ser vi at det kan være mange innfallsvinkler til tolkning av observasjonene. Lærerne observerte at det var mer fokus og læring når rammene for undervisningen var strammere og når de la til rette for elevsamarbeid og trening. I tillegg så de behovet for å lage oppgaver som motiverer gjennom gjenkjenning.

Et aspekt som ikke berøres i særlig grad, er hvordan selve instruksjonen virket på de enkelte elevene. Var instruksjonen for avansert språkmessig, eller var den for abstrakt? Dette var noe av det lærerteamet ønsket å undersøke da de startet planleggingen av Lesson Study-økta. Men læringsmiljøfaktorene er ofte mer synlige enn de individuelle faktorene og vil derfor være lettere å identifisere og endre.

Uansett har lærerteamet kommet fram til viktige observasjoner og slutninger som de vil profittere på i sin egen undervisning. Det språkmessige kan jo være gjenstand for neste Lesson Study-planlegging?

Dette er en dynamisk metode, hvor hovedhensikten er at man forsker i egen praksis knyttet opp mot visjoner og mål. På den måten knyttes teori og egenrefleksjon sammen og blir en del av skolenes profesjonelle fellesskap.

NOTE

1. NOU 2014:7 (2014). Elevenes læring i fremtidens skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet

• Anne Liv Kaarstad Lie er høgskolelektor i pedagogikk og skoleutvikling ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Drammen. Hun foreleser og veileder i grunnskolelærerutdanningen 1.–7. og 5.–10., samt master i utdanningsledelse. Hun har 17 års erfaring fra skolen som lærer, undervisningsinspektør og rektor. Hun er redaktør av boka «Anerkjennende elevsamtaler – metoder for reell elevmedvirkning».
• Eva Høiby er seniorrådgiver ved Kompetansesenteret for barnehage og skole i Drammen, der hun har vært utviklingsleder for prosjektet «Drammensskolen, Norges Beste Skole fra 2009–2015. Hun har læringsmiljø, sosial kompetanse og klasseledelse og ledelse som sine spesialfelt og har 21 års erfaring fra grunnskolen som lærer, veileder, inspektør og rektor (i 13 år). Hun arbeider også som veileder for skoleledere i andre kommuner gjennom Utdanningsdirektoratets veilederkorps.