Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt.

Aldersblanding som pedagogisk mulighet eller pedagogisk problem

Noen ser på aldersblanding som en pedagogisk ressurs, andre ser på det som et økonomisk sparetiltak.

Forskjellige innfallsvinkler

Gjennom mitt arbeid som utviklingsveileder i den landsomfattende satsinga på ungdomstrinnet er jeg blitt kjent med flere fådelte 1-10-skoler. Med tidligere erfaring som rektor i fådelt skole er det en skolehverdag som jeg kjenner ganske godt og en tematikk som opptar meg.

Etter hvert synes jeg å se konturene av to grunnleggende forskjellige holdninger og innfallsvinkler til organisering og arbeid med aldersblanda grupper. Skolene kan være noenlunde like store, både med tanke på elevtall og lærerårsverk.

Kanskje er heller ikke de økonomiske rammene så veldig forskjellige, men synet på pedagogiske utfordringer og muligheter er ulikt.

 

Aldersblanding som pedagogisk ressurs

Noen skoler har en trygg og etablert identitet knyttet til det å være fådelt; det er rett og slett slik skolen er og sannsynligvis vil fortsette å være. Elevgruppene er gjerne organisert noenlunde fast, ofte med to-tre årstrinn sammen, selv om størrelsen gruppene imellom kan variere. Fast struktur bidrar til å legge grunnlag for langsiktig planlegging og utvikling.

Skolene arbeider etter rullerende årsplaner som går over perioder på to-tre år, og lærerne utnytter de faglige og pedagogiske mulighetene som ligger i at elever arbeider sammen på tvers av årstrinn. Dette er også helt i tråd med læreplanen (LK06), som i hovedsak har kompetansemål etter hvert annet eller tredje1 år i grunnskolen. Undervisninga er ofte også temabasert, og læremidler brukes fritt etter behov, uavhengig av årstrinn. Ressursbruken er gjerne fleksibel, og personalet samarbeider tett.

Et forenklet bilde vil være at personalet ser på aldersblanding som en naturlig del av skolens virksomhet, og det er et pedagogisk grunnsyn som danner utgangspunkt for organisering og planlegging av opplæringa. Økonomiske rammer knyttes i mindre grad til pedagogikk.

 

Aldersblanding som økonomisk sparetiltak

Noen skoler med relativt lavt elevtall prøver å være fulldelt. Enkelte trinn slås sammen år om annet avhengig av elevtall, men det er ikke nødvendigvis en fast struktur eller pedagogisk tanke knyttet til hvilke trinn som går sammen; det avgjøres først og fremst av antall elever og økonomi hvert enkelt år. Som en følge av dette kan skolen nærmest bli en form for hybrid: Skolen er i realiteten ikke fulldelt, men den identifiserer seg heller ikke som fådelt.

Undervisninga legges i større grad opp etter årstrinn. Skoleledelsen forsøker derfor å få til mest mulig deling, til dels for å unngå belastning eller misnøye hos lærere som strever med å organisere og tilrettelegge undervisning i aldersblanda grupper.

Forenklet kan vi si at disse skolene kjennetegnes av et syn på aldersblanding som et pedagogisk problem hovedsakelig forårsaket av sviktende elevtall og trange økonomiske rammer. Tilnærminga og forståelsen av egen virksomhet kan dermed få et til dels negativt ladet preg, der aldersblanding blir et tegn på konstant unntakstilstand: Skolen er i praksis mer eller mindre fådelt mot sin vilje.

 

Synliggjøring og erfaringsdeling

Skoleåret 2014-2015 gikk drøyt 30 prosent av elever i norsk grunnskole på skoler med 100 eller færre elever2, så det er rimelig å anta at en ganske stor andel av elevene går på fådelte skoler. De fådelte skolene med sine utfordringer og muligheter ser derfor ut til å utgjøre en varig og betydelig del av det norske grunnskoletilbudet. Dette gjenspeiles i liten grad i pedagogisk litteratur og i ordskiftet om norsk skole.

Det kan synes som om det er behov for å spre gode erfaringer fra de skolene som opplever å lykkes med aldersblanding: Hvilke pedagogiske muligheter finnes innenfor eksisterende rammer og forutsetninger? Hvordan møtes utfordringene med aldersblanding? Hvordan kan aldersblanding benyttes som en pedagogisk ressurs? Hvordan sikres kompetanse og utvikling ved små skoler? Hvilke styrker ligger det i å være en fådelt skole? Her kan det også ligge nyttig inspirasjon og læring for andre på flere områder og nivåer i utdanningssektoren.

 

Noter:

1)  I de fleste grunnskolefag er det mål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn. I noen fag er det mål etter 4., 7. og 10. trinn.

2)  Utdanningsdirektoratet: Utdanningsspeilet 2015, s. 34

 

  • Geir Johansen er utviklingsveileder i Nordland.

 

Powered by Labrador CMS